Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
34
oppslagsord
innside
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
indre eller innvendig side
Døme
vrengje innsida ut
;
kjenne tilhøva frå innsida
Artikkelside
pronere
pronera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vri fot
eller
hand innover
lande på innsida av foten når ein spring
Artikkelside
innsnitt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
snitt
(
2
II
, 2)
eller merke som er skore inn i noko
;
jamfør
innskurd
smal
fald
(2)
som blir sydd på innsida av eit klesplagg for å tilpasse det til kroppen
Artikkelside
under
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
undir
,
eigenleg
komparativ
av
,
norrønt
und
‘under’
;
jamfør
undre
(
1
I)
og
undst
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit lågare nivå enn
;
lågare enn
;
mindre enn
Døme
temperatur under null
;
20 m under vassflata
;
ho er under 20 år
;
ho bur to etasjar under meg
;
vere, stå under nokon (i rang, intelligens
osv.
)
;
under hans rang
;
gifte seg under sitt stand
;
under vanleg standard
;
selje noko under innkjøpspris
;
eg sel ikkje for under 1000 kr
i meir allmenn bruk: lågare enn
;
nedanfor
;
på undersida av
Døme
liggje under senga
;
krype under bordet
;
betale under bordet
–
sjå
bord
(
2
II
, 1)
;
sitje under eit tre
;
køyre under brua
;
liggje under dyna
;
nå opp under (el. oppunder) taket
;
bjelkane oppe under (el. oppunder) taket
;
bere noko under armen
;
symje under vatn(et)
;
vegen står under vatn
;
gå under
–
søkke; gå til grunne, bli øydelagd
;
gå under jorda
;
sove under berr(an) himmel
;
det er ingenting nytt under sola
;
ha fast grunn under føtene
;
bryte nokon under seg
som
adverb
:
dei (i etasjen) under
;
det ligg noko under
–
det er noko løynleg el. muffens
;
ha mykje under
–
ha mykje å rutte med
;
stø (opp) under (kravet)
;
skrive under (søknaden)
;
setje namnet sitt under (eit skriv)
ved (nedre) kanten av
Døme
bu under fjellet, åsen
;
kome (nær) under land
på innsida av
Døme
ha lort under neglene
;
stikke noko (inn) under kleda
dekt
eller
verna av
Døme
ha noko under lås og slå
;
dekkje seg under falskt namn
;
under vern av lova
styrt av, underordna, underlagd
;
som er rekna til, som høyrer til
Døme
stå under hans kommando
;
ha mykje folk under seg
;
Noreg under kong Sverre
–
jamfør
tyd. 8
;
slå, leggje under seg nye område
;
segle under norsk flagg
;
dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel
;
sjå under «Noreg» i leksikonet
;
samle, ta, gjere noko under eitt
–
i same bolken, operasjonen e l
følgd av
;
utsett for
;
medrekna
;
med
(
2
II)
Døme
under tvil
;
under alle omstende
;
under visse vilkår
;
under føresetnad av …
;
arbeide under press
;
setje nokon under tiltale
;
han gjekk under namnet Gulosten
i
uttrykk
for noko som er i ferd med å bli gjort:
boka er under trykking, under revisjon
;
kome, vere under tilsyn av lege
;
vere under oppsikt
om tid: (fram) gjennom, samtidig med
Døme
under krigen, preika, middagen
;
skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside
livslinje
,
livsline
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fòr på innsida av handa som ein kan bruke til å spå kor lenge ein får leve
livsveg
Artikkelside
koparkjel
,
koparkjele
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjel
(1)
av kopar
Døme
koparkjelen er fortinna på innsida
Artikkelside
kondens
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
kondensere
Tyding og bruk
kondensert
væske
Døme
få kondens på innsida av glasruta
Artikkelside
fôr
2
II
,
for
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fóðr
,
frå
lågtysk
;
samanheng
med
futteral
Tyding og bruk
tøylag på innsida av klesplagg
Døme
fôret har losna
;
sy fôr i jakka
lag med papir på innsida av til dømes ein konvolutt
Døme
konvoluttar med og utan fôr
Artikkelside
vrengje
2
II
,
vrenge
2
II
,
rengje
2
II
,
renge
2
II
vrengja, vrenga, rengja, renga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rengja
, av (
v
)
rangr
Tyding og bruk
snu innsida ut, vri slik at vrangsida vender ut
Døme
vrengje trøya
;
vrengje av seg sokkane
;
vrengje sjela si
;
vrengje or seg djevelskapen
(skade med å) vri
;
vrikke
,
keike
(1)
Døme
vrengje foten
vri
eller
tvinge eitkvart ut or leiet sitt
Døme
vrengje auga
–
vende det kvite i auga ut
;
renge andletet
–
gjere grimasar, gjere seg til
gje ei rang tolking (eit rengjebilete) av noko
;
forvanske
,
forfalske
Døme
rette det som vrengt er
;
vrengjande agitasjon
Faste uttrykk
vrengje opp ein lås
bryte opp
vrengje orda
vri på orda så dei får ei anna meining
vrengje seg inn på ein
egle seg inn på; freiste å få i stand ei trette; terge
vrengje seg
vri seg til sides; oftast overf:
tverke
(
2
II)
, vere vrangvillig
Artikkelside
vrang
,
rang
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
(
v
)
rangr
Tyding og bruk
med innsida ut
;
vrengd
Døme
eine sokken er vrang
;
strikke rett og vrangt, to rette og to vrange (masker)
som ikkje er den rette
;
feil
(
2
II)
,
galen
(5)
;
urettvis
,
falsk
(
2
II)
Døme
ta vrang frakk i garderoben
;
felle vrange dommar
;
ei vrang underskrift
;
sjå skilnaden på rett og vrangt
adverb
:
svelgje vrangt
vanskeleg
,
ugrei
,
innfløkt
Døme
kvistete og vrang ved
;
vrangt å lære
;
han stod så vrangt til
–
ulagleg
om person, dyr, lynne:
tverr
,
sta
,
einvis
,
stri
(
2
II)
,
styrlaus
;
påståeleg
,
sjølvsikker
,
skråsikker
Døme
gjere seg, slå seg vrang
om mekanisk hjelperåd: som ikkje vil verke
Døme
motoren slo seg vrang
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100