Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

hyle

hyla

verb

Opphav

truleg lydord; jamfør yle og ule (2

Tyding og bruk

lage ein høg, skingrande lyd;
Døme
  • ulven hyler;
  • ungen hylte og skreik;
  • ho hylte av redsle;
  • hyle av lått

skrike 2

skrika

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. setje i høge og skjerande lydar;
    hyle, yle
    Døme
    • skrike høgt av smerte
  2. gråte høgt
    Døme
    • småbarn skrik når dei svelt
  3. bruke sterk røyst, særleg for å bli høyrd eller få fram sterk kjensle;
    Døme
    • skrike i munnen på kvarandre;
    • skrike om hjelp
  4. gje frå seg ein høg og skjerande eller pipande lyd;
    Døme
    • døra skreik på hengslene;
    • stormen skreik rundt huset
  5. overført tyding: kome kraftig til uttrykk;
    jamfør skrikande
    Døme
    • fargane skrik imot oss frå husa i knallblått, grønt i mange nyansar, ulikt gult;
    • armoda skreik imot oss

Faste uttrykk

  • skrike opp
    uttrykkje noko høglydt
  • skrike ut
    rope ut

vokalisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: utvikling av ein vokal til diftong
  2. måte dyr eller menneske kommuniserer på, til dømes ved å hyle, sukke, bjeffe eller mjaue
    Døme
    • barnet uttrykkjer seg med peiking og vokalisering

yle

yla

verb

Opphav

norrønt ýla, lydord

Tyding og bruk

Døme
  • hunden sette i å yle;
  • ungen ylte og skreik heile natta;
  • vinden yler kring husveggene

-yl 1

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

av gresk hyle ‘tre, materie’

Tyding og bruk

suffiks i nemningar for visse kjemiske stoff;
i ord som akryl

hyling 2

substantiv hokjønn

Opphav

av hyle

Tyding og bruk

det å hyle
Døme
  • under kampen var det hyling og skriking

etyl

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk eter og hyle ‘materie’; jamfør eter og -yl (2

Tyding og bruk

hyl

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hyle

Tyding og bruk

kvinande rop, yl
Døme
  • setje i eit hyl