Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

huglag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ha eit pessimistisk huglag

smile

smila

verb

Opphav

jamfør dansk smile og svensk smila

Tyding og bruk

  1. dra munnvikane til sida for å uttrykkje eit låttmildt huglag
    Døme
    • smile blidt;
    • han smiler hånleg;
    • ho berre smilte av det
    • brukt som adjektiv:
      • dei er blide og smilande;
      • ein smilande og glad mann
  2. syne seg god og venleg
    Døme
    • lykka smilte til dei;
    • bygda låg og smilte i sommardagen

Faste uttrykk

  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breitt

føre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fǿri; samanheng med fare (2 og føre (4

Tyding og bruk

  1. tilstand på vegdekke eller jordoverflata, særleg når det gjeld snø og med tanke på ferdsel
    Døme
    • køyre på dårleg føre;
    • no er det godt føre i skiløypa
  2. (høve til) skyss
    Døme
    • få føre over fjorden
  3. Døme
    • vere i godt føre
  4. Døme
    • fare i eit (fælt) føre
  5. jamfør eldføre

mot 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt móðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Tyding og bruk

  1. det å vere modig og uredd;
    mental styrke til å våge noko;
    sjølvtillit
    Døme
    • ha mot til å gjere noko;
    • miste motet;
    • halde motet oppe;
    • setje mot i nokon;
    • få nytt mot;
    • ta mot til seg;
    • drikke seg til mot
  2. sinnsstemning, humør;
    huglag
    Døme
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noko
    ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
  • meiningars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
  • til mote
    til sinns;
    med eit visst humør
    • korleis er du til mote?
    • vere ille til mote
  • vere ved godt mot
    ha god von;
    sjå lyst på situasjonen

tolmod

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør gammalengelsk þolemod, gammaldansk tholemod, gammalsvensk þolomoþ; jamfør òg tolmøde

Tyding og bruk

tolmodig haldning eller huglag;
tolig mot, tol (1
Døme
  • miste tolmodet;
  • ha tolmod med nokon;
  • det er slutt på tolmodet mitt

Faste uttrykk

  • smørje seg med tolmod
    vere tolmodig
    • du må smørje deg med tolmod så lenge

gjevnad, givnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha den gjevnaden at ein er tolsam
  2. Døme
    • ha gjevnad for musikk

sinnelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

grunnleggjande karakterdrag til ein person;
huglag;
gemytt, lynne, natur
Døme
  • ha eit venleg sinnelag

sorgmod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tungt, sørgmodig huglag

blod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blóð

Tyding og bruk

  1. hos menneske og høgareståande dyr: raud kroppsvæske som hjartet pumpar gjennom blodårene, og som fører oksygen og andre næringsemne til kroppscellene og avfallsstoff bort frå dei
    Døme
    • gje blod;
    • skjere seg til blods;
    • blodet spruta da grisen vart stukken
  2. i overført tyding: livskraft (1), huglag, temperament
    Døme
    • heitt blod;
    • setje blodet i brann
  3. avstamming, skyldskap
    Døme
    • av same blod

Faste uttrykk

  • blod er tjukkare enn vatn
    slektskap betyr meir enn venskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • eige kjøt og blod
    eigne etterkomarar
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • gå nokon i blodet
    bli ein del av nokon
    • arbeidet har gått han i blodet
  • helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • setje vondt blod mellom
    skape uvilje eller harme mellom

hovmod

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk ho(g)mod ‘høgt huglag’

Tyding og bruk

overlegen, arrogant framferd;
overdriven byrgskap;
Døme
  • han lid av hovmod

Faste uttrykk

  • hovmod står for fall
    ein som er hovmodig, kan lett miste all makt og vørdnad