Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
18
oppslagsord
hevd
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hæfr
‘som er verdt å ha’
,
av
hæv
;
samanheng
med
hevd
(
2
II)
Tyding og bruk
det å vere halden ved like
;
god stand
Døme
beitemarka er i god hevd
gjødsel
dyrking og betring av jorda
Faste uttrykk
halde i hevd
halde ved like
halde tradisjonen i hevd
;
garden er halden i god hevd
Artikkelside
hevd
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefð
‘det å ha eller eige’
;
av
ha
(
2
II)
Tyding og bruk
uskriven, men godkjend eigedomsrett, bruksrett eller liknande på grunnlag av langvarig bruk
Døme
krevje hevd
;
ha hevd på garden
;
dei har fått hevd på å bruke vegen
det å bli godteken etter å ha vore brukt i lang tid
Døme
ordet har fått hevd i språket
Artikkelside
hevde
1
I
hevda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefða
;
av
hevd
(
2
II)
Tyding og bruk
vinne seg rett til å ha
eller
bruke
;
gjere krav på
Døme
hevde odel
;
hevde jakt- og fiskerettar
påstå, meine, seie
Døme
han hevdar at han hadde handla i god tru
;
det var ikkje slik, hevda ho
halde oppe, forsvare
Døme
hevde retten sin
Faste uttrykk
hevde seg
vere frampå
;
vere blant dei beste
hevde seg godt på skulen
;
norske idrettsutøvarar hevda seg i verdstoppen
Artikkelside
hevde
2
II
hevda
verb
Vis bøying
Opphav
av
hevd
(
1
I)
Tyding og bruk
halde ved lag
;
dyrke, betre (jorda)
gjødsle
(
2
II)
Artikkelside
heve
,
hevje
heva, hevja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefja
,
truleg av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Tyding og bruk
setje høgare
;
lyfte
Døme
heve glaset
;
heve taktstokken
;
heve taket
;
heve blikket
gjere betre
;
styrke, auke
Døme
heve nivået
brukt som adjektiv:
få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
heve løn
;
heve ein sum i banken
gjere slutt på
;
oppheve, annullere, bryte
Døme
heve ein kontrakt
;
heve trulovinga
;
heve møtet
Faste uttrykk
heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg
stige
deigen hever seg
;
brystet hevde seg
;
landet har hevt seg etter istida
;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
kjenne seg betre enn
han kjende seg hevd over mengda
meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpa, vaken tilstand
spelarane var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
vere upåverka av
ho er hevd over kritikk
;
dei er hevde over slike løyer
ikkje vere til å ta feil av
dette er hevt over all tvil
Artikkelside
halde i hevd
Tyding og bruk
halde ved like
;
Sjå:
hevd
Døme
halde tradisjonen i hevd
;
garden er halden i god hevd
Artikkelside
vere hevd over
Tyding og bruk
Sjå:
heve
vere upåverka av
Døme
ho er hevd over kritikk
;
dei er hevde over slike løyer
ikkje vere til å ta feil av
Døme
dette er hevt over all tvil
Artikkelside
kjenne seg hevd over
Tyding og bruk
Sjå:
heve
kjenne seg betre enn
Døme
han kjende seg hevd over mengda
meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
Døme
dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
Artikkelside
heving
,
hevjing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
heve
(1)
eller
bli hevd
Døme
deigen fekk god heving
;
heving av ubåten
som etterledd i ord som
armheving
det å
heve
(2)
;
betring
Døme
heving av pensjonane
som etterledd i ord som
kompetanseheving
nivåheving
det å
heve
(3)
;
utbetaling
det å
heve
(4)
;
oppheving, annulering
Døme
heving av kontrakta
Artikkelside
berar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
bere
(
3
III)
Tyding og bruk
person som ber noko
;
særleg
: person som er leigd til å bere noko
Døme
få hjelp av ein berar med bagasjen
person som ber noko på seg,
eller
fører noko med seg
Døme
berar av smitte
person som held noko oppe, i hevd
Døme
beraren av den historiske tradisjonen
noko som tener til å bere
eller
halde oppe
som etterledd i ord som
bagasjeberar
mjølberar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100