Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

hevd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hæfr ‘som er verdt å ha’, av hæv; samanheng med hevd (2

Tyding og bruk

  1. det å vere halden ved like;
    god stand
    Døme
    • beitemarka er i god hevd
  3. dyrking og betring av jorda

Faste uttrykk

  • halde i hevd
    halde ved like
    • halde tradisjonen i hevd;
    • garden er halden i god hevd
Artikkelside

hevd 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hefð ‘det å ha eller eige’; av ha (2

Tyding og bruk

  1. uskriven, men godkjend eigedomsrett, bruksrett eller liknande på grunnlag av langvarig bruk
    Døme
    • krevje hevd;
    • ha hevd på garden;
    • dei har fått hevd på å bruke vegen
  2. det å bli godteken etter å ha vore brukt i lang tid
    Døme
    • ordet har fått hevd i språket
Artikkelside

hevde 1

hevda

verb

Opphav

norrønt hefða; av hevd (2

Tyding og bruk

  1. vinne seg rett til å ha eller bruke;
    gjere krav på
    Døme
    • hevde odel;
    • hevde jakt- og fiskerettar
  2. påstå, meine, seie
    Døme
    • han hevdar at han hadde handla i god tru;
    • det var ikkje slik, hevda ho
  3. halde oppe, forsvare
    Døme
    • hevde retten sin

Faste uttrykk

  • hevde seg
    vere frampå;
    vere blant dei beste
    • hevde seg godt på skulen;
    • norske idrettsutøvarar hevda seg i verdstoppen
Artikkelside

hevde 2

hevda

verb

Opphav

av hevd (1

Tyding og bruk

  1. halde ved lag;
    dyrke, betre (jorda)
Artikkelside

heve, hevje

heva, hevja

verb

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

  1. setje høgare;
    lyfte
    Døme
    • heve glaset;
    • heve taktstokken;
    • heve taket;
    • heve blikket
  2. gjere betre;
    styrke, auke
    Døme
    • heve nivået
    • brukt som adjektiv:
      • få ein hevd levestandard
  3. få utbetalt
    Døme
    • heve løn;
    • heve ein sum i banken
  4. gjere slutt på;
    oppheve, annullere, bryte
    Døme
    • heve ein kontrakt;
    • heve trulovinga;
    • heve møtet

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring
  • heve seg
    stige
    • deigen hever seg;
    • brystet hevde seg;
    • landet har hevt seg etter istida;
    • dei høge toppane hever seg over slettelandet
  • heve seg over
    ikkje bry seg om
    • han hevde seg over folkesnakket
  • heve stemma
    snakke høgare
  • heve taffelet
    ende måltidet
  • kjenne seg hevd over
    • kjenne seg betre enn
      • han kjende seg hevd over mengda
    • meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
      • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
  • med hevd hovud
    stolt, sjølvmedviten
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpa, vaken tilstand
      • spelarane var på tå hev frå kampstart
  • vere hevd over
    • vere upåverka av
      • ho er hevd over kritikk;
      • dei er hevde over slike løyer
    • ikkje vere til å ta feil av
      • dette er hevt over all tvil
Artikkelside

halde i hevd

Tyding og bruk

halde ved like;
Sjå: hevd
Døme
  • halde tradisjonen i hevd;
  • garden er halden i god hevd
Artikkelside

vere hevd over

Tyding og bruk

Sjå: heve
  1. vere upåverka av
    Døme
    • ho er hevd over kritikk;
    • dei er hevde over slike løyer
  2. ikkje vere til å ta feil av
    Døme
    • dette er hevt over all tvil
Artikkelside

kjenne seg hevd over

Tyding og bruk

Sjå: heve
  1. kjenne seg betre enn
    Døme
    • han kjende seg hevd over mengda
  2. meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
    Døme
    • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
Artikkelside

heving, hevjing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å heve (1) eller bli hevd
    Døme
    • deigen fekk god heving;
    • heving av ubåten
  2. det å heve (2);
    betring
    Døme
    • heving av pensjonane
  3. det å heve (3);
    utbetaling
  4. det å heve (4);
    oppheving, annulering
    Døme
    • heving av kontrakta
Artikkelside

berar

substantiv hankjønn

Opphav

av bere (3

Tyding og bruk

  1. person som ber noko;
    særleg: person som er leigd til å bere noko
    Døme
    • få hjelp av ein berar med bagasjen
  2. person som ber noko på seg, eller fører noko med seg
    Døme
    • berar av smitte
  3. person som held noko oppe, i hevd
    Døme
    • beraren av den historiske tradisjonen
  4. noko som tener til å bere eller halde oppe
Artikkelside
Side 1 av 2