Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
16 treff
Nynorskordboka
16
oppslagsord
fritak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
frita
;
fritaking
Døme
få fritak frå buplikta
;
fritak for moms
Artikkelside
frita
,
fritake
fritaka
verb
Vis bøying
Opphav
av
fri
(
2
II)
Tyding og bruk
la vere fri (for plikter
eller liknande
)
;
la sleppe (noko leit)
Døme
frita
nokon for eit verv
;
bli friteken for ansvar
;
dette fritek deg ikkje for skyld
Artikkelside
omstende
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
circumstantia
Tyding og bruk
forhold, tilhøve
;
faktor
(2)
Døme
særlege omstende som gjev grunnlag for fritak
tilfelle
(1)
Døme
under alle omstende
vilkår i omgjevnadene
Døme
leve under vanskelege ytre omstende
Faste uttrykk
formildande omstende
tilhøve som fører til mildare straff eller dom
retten meiner at det er fleire formildande omstende i denne saka
i omstende
gravid
skjerpande omstende
tilhøve som fører til strengare straff
Artikkelside
nåde
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
náð
‘fred, vern, nåde’
Tyding og bruk
i religiøst språk: Guds kjærleik og miskunn
Døme
Vårherre, sjå i nåde til oss!
forkynne synd og nåde
velvilje
,
mildskap
Døme
be om nåde
;
dei viste ingen nåde mot motspelarane
i
jus
: minking av
eller
fritak for straff
Døme
den dømde søkte om nåde
om
eldre
eller
utanlandske
forhold
: brukt i tiltale til og omtale av adeleg
eller
geistleg person
Døme
Dykkar nåde
Faste uttrykk
av Guds nåde
som er svært evnerik
ein kunstnar av Guds nåde
avskjed i nåde
avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
ho fekk avskjed i nåde
finne nåde for nokons auge
bli godteken av nokon
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leve på nåde
vere avhengig av velvilje frå andre
på nåde og unåde
utan vilkår
gje seg over på nåde og unåde
ta til nåde att
gje tilgjeving og oppreising
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
fritt tilgjenge
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
verdigrense
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grense for kva for
verdi
(1)
ei vare kan ha for fritak av toll
Døme
låg
verdigrense
for tollfritak på innkjøp i utlandet
Artikkelside
orlov
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
orlof
‘tillating’
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
særleg om eldre forhold: fritak frå teneste ei viss tid
;
permisjon
,
heimlov
Døme
få orlov
Artikkelside
fritaking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
frita
;
fritak
Døme
få fritaking frå skuleplikta
Artikkelside
momsfritak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fritak frå å betale
moms
Artikkelside
permisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
permittere
Tyding og bruk
mellombels fritak frå fast arbeid
Døme
han søkjer om permisjon i tre månader
;
ho har fått permisjon med løn
som etterledd i ord som
foreldrepermisjon
omsorgspermisjon
velferdspermisjon
permittering
Døme
det er fare for permisjonar eller nedlegging av bedrifter
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100