Avansert søk

217 treff

Nynorskordboka 217 oppslagsord

forme

forma

verb

Opphav

norrønt forma; av form

Tyding og bruk

  1. gje ei viss form;
    lage, danne, skape
    Døme
    • forme ein figur i sand;
    • forme eit spørsmål;
    • forme ut eit program;
    • eit landskap som er forma av menneske
  2. gje visse eigenskapar;
    påverke
    Døme
    • heimen formar barna;
    • elevane blir forma av verdiane dei møter i skulen

Faste uttrykk

  • forme om
    gje anna form;
    endre
    • forme om råstoff;
    • forme om heile systemet
  • forme seg
    ta eller ha ei viss form
    • støypen formar seg etter underlaget;
    • talen forma seg som eit åtak på leiinga

forma

adjektiv

Opphav

av form eller perfektum partisipp av forme

Tyding og bruk

med form (som)
Døme
  • vindauget er forma som ein halvmåne;
  • brevet er forma som eit dikt

form

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt form; frå latin

Tyding og bruk

  1. ytre avgrensing av ein ting;
    Døme
    • rund form;
    • forma på bordet;
    • ha form som ein sylinder
  2. måte eit ord kan opptre på, særleg med omsyn til bøying, uttale og skrivemåte;
    utsjånad til eller variant av eit ord
    Døme
    • ubunden form eintal;
    • skrive bokmål med radikale former
  3. måte som noko finst, ovrar seg eller er sett saman på;
    type, art, variant
    Døme
    • stoffet finst i både fast og flytande form;
    • varme er ei form for energi;
    • ymse former for misbruk;
    • skilnaden på form og innhald
  4. rett måte å te seg eller opptre på;
    Døme
    • halde på formene;
    • leggje vekt på ytre former;
    • i verdige former
  5. (god) fysisk tilstand
    Døme
    • kome i form;
    • i dårleg form;
    • finne forma til VM
  6. behaldar til å forme eller støype noko i
    Døme
    • støype i form;
    • eldfast form

Faste uttrykk

  • i form av
    som består av eller kjem til uttrykk som
    • betale i form av narkotika;
    • finansieringa er komen i stand i form av eit lån
  • ta form
    bli ferdig;
    utvikle seg
    • planane byrjar å ta form;
    • det nye kyrkjebygget er i ferd med å ta form
  • ta form av
    sjå ut eller ha eigenskapar som;
    kome til uttrykk gjennom
    • møblane tek form av silhuettar og andlet når ein skrur av lyset;
    • samarbeidet vil først og fremst ta form av utveksling av informasjon

wobbler

substantiv hankjønn

Uttale

våb´ler

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

sluk (1 som er forma slik at han søkk under vassflata når ein trekkjer han til seg

vendepunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i matematikk: midtpunkt i ei S-forma kurve
  2. i overført tyding: (tids)punkt der noko viser ei klar endring
    Døme
    • eit vendepunkt i livet;
    • 1814 er eit vendepunkt i norsk historie;
    • romanen har fleire overraskande vendepunkt

testløp, testlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

løp som blir arrangert for å ta ut eit lag eller teste forma til løparar;
jamfør test (4)
Døme
  • han vart nummer tre i testløpet

T-beinsteik

substantiv hokjønn

Opphav

av engelsk T-bone steak

Tyding og bruk

(skive av) T-forma oksesteik som er skoren i eitt stykke av indrefilet og mørbrad

-morf

adjektiv

Opphav

av gresk morphe ‘form’

Tyding og bruk

suffiks i adjektiv for det å vere forma slik førsteleddet seier;

rosett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk ‘lita rose’

Tyding og bruk

  1. sløyfe (1, 1) med mange lykkjer, forma som ein stilistert blomster
  2. ornament i form av ei stilisert rose
  3. i botanikk: krins av blad som oftast går ut frå rota eller frå ein underjordisk stengel
    Døme
    • blada på løvetanna ligg i ein rosett nedst mot bakken

leikedyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leiketøy (1) forma som eit dyr