Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

flage 2

flaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

gå i rykker;
kome ujamt
Døme
  • fossen flagar;
  • lyden flagar;
  • verken flagar
Artikkelside

flage 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flaga; truleg samanheng med flat (2

Tyding og bruk

  1. vindkast, bye, eling (1)
    Døme
    • vinden kom i flager
  2. Døme
    • få ei flage;
    • det gjekk kalde flager gjennom han
Artikkelside

flog

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flog; samanheng med fly (10

Tyding og bruk

  1. det å flyge i lufta;
    Døme
    • ein fugl i flog
  2. bratt fjellside;
  3. renning, flyging ute, sverming
    Døme
    • vere, kome i vilt flog;
    • ta floget;
    • ta, leggje til flogs;
    • jage nokon på flog;
    • i (same) floget – i (forbi)farten;
    • få flog på noko;
    • vere ute på flog
  4. rensle, flage i kroppen (til dømes av gikt)
    Døme
    • ryggflog
  5. i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting;
    Døme
    • det er (poetisk) flog i diktet
  6. Døme
    • uthuset ligg i flog med stova
  7. brett på ski eller mei

Faste uttrykk

  • i eitt flog
    utan stans
Artikkelside

fauke

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med fyke

Tyding og bruk

anfall, flage, ri (av sjukdom, sinne, uvêr)
Artikkelside

frostri

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ri (1, 3), flage (1, 2) med frost i kroppen
    Døme
    • han fekk feber og frostrier
  2. periode med frostvêr
Artikkelside

flygel 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med flage (1

Tyding og bruk

Artikkelside

rensel

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør rensle

Tyding og bruk

  1. renning (1, springing
    Døme
    • rensel på døra
  2. verk, sting, flage (av gikt)
    Døme
    • dei gamle hadde rensel, dei unge har gikt i hoftene
Artikkelside

stormflage

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

flage, stutt ri med storm
Artikkelside

sinneflage

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

flage, ri av sinne (1
Artikkelside

rose 2, ròse 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rosi ‘stormbye’; av ruse (3

Tyding og bruk

hardt vindkast, flage, stormbye
Døme
  • vindròse;
  • vinden bles i kast og ròser
Artikkelside
Side 1 av 2