Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
fløytar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fløyte
(
4
IV)
Tyding og bruk
om eldre forhold: person som fløyter tømmer
;
tømmerfløytar
Artikkelside
fløyte
5
V
fløyta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
blåse i
fløyte
(
1
I
, 2)
Døme
domaren fløyter
Artikkelside
fløyt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
teig, remse (særleg av eng
eller
skog)
Artikkelside
fløyt
3
III
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fløyte
(
4
IV)
Tyding og bruk
flyting,
fløyting
,
flot
(
2
II
, 1)
Døme
setje noko på fløyt
;
kome i fløyt
flå
(
1
I)
på garn
eller
annan fiskereiskap
fart
,
tempo
Artikkelside
fløyte
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flautir
fleirtal
‘skum av sur mjølk’,
opphavleg
‘det som flyt oppå’
Tyding og bruk
feittrik del av mjølk
Døme
fløyten flyt opp
Faste uttrykk
skumme fløyten
ta det beste
;
ha føremoner av noko som andre har gjort
Artikkelside