Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

fløytar

substantiv hankjønn

Opphav

av fløyte (4

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som fløyter tømmer;
Artikkelside

fløyte 3

fløyta

verb

Tyding og bruk

skumme (av)
Døme
  • fløyte av mjølka
Artikkelside

fløyte 4

fløyta

verb

Opphav

norrønt fleyta ‘få til å flyte’, av fljóta ‘flyte’; kausativ til flyte (1

Tyding og bruk

  1. få til å flyte;
    få på flot
    Døme
    • fløyte ein båt;
    • fløyte garnet
  2. føre på vatnet, la drive
    Døme
    • fløyte tømmer
  3. lette frå grunnen
    Døme
    • fløyte ein stein
  4. skunde på;
    lette, hjelpe på
    Døme
    • fløyte arbeidet

Faste uttrykk

  • fløyte seg
    • flyte opp;
      halde seg flytande
    • gå fortare
      • klokka fløyter seg to minutt i døgnet
Artikkelside

fløyte 5

fløyta

verb

Tyding og bruk

Døme
  • domaren fløyter
Artikkelside

fløyt 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

teig, remse (særleg av eng eller skog)
Artikkelside

fløyt 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av fløyte (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje noko på fløyt;
    • kome i fløyt
  2. flå (1 på garn eller annan fiskereiskap
Artikkelside

fløyte 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flautir fleirtal ‘skum av sur mjølk’, opphavleg ‘det som flyt oppå’

Tyding og bruk

feittrik del av mjølk
Døme
  • fløyten flyt opp

Faste uttrykk

  • skumme fløyten
    ta det beste;
    ha føremoner av noko som andre har gjort
Artikkelside