Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
71 treff
Nynorskordboka
71
oppslagsord
førebu
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fyrirbúa
Tyding og bruk
bu
(
3
III
, 3)
til
;
gjere førearbeid til
;
gjere klar
Døme
førebu møtet
gjere budd på noko leitt eller uventa
Døme
førebu ein på sjokket
Faste uttrykk
førebu seg
gjere seg klar
førebu seg til eksamen
;
dei førebudde seg på å ta over
Artikkelside
sekstenårsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
16. årsdag etter at nokon blir fødd
Døme
feire sekstenårsdagen
;
på 16-årsdagen talte ho for FN
16. årsdag for ei hending
Døme
sekstenårsdagen til bandet
;
16-årsdagen for månelandinga
feiring av sekstenårsdag
Døme
invitere til sekstenårsdag
;
førebu 16-årsdagen
Artikkelside
forberede
forbereda
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
,
frå
tysk
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere førearbeid til
;
førebu
(1)
gjere budd på noko leitt eller uventa
;
førebu
(2)
Døme
eg var ikkje førebudd på svaret
Faste uttrykk
forberede seg
innstille seg
;
gjere seg klar
dei må forberede seg på ekstremvêr
Artikkelside
belage
belaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Uttale
belaˊge
Opphav
frå
bokmål
;
av
be-
og
lage
(
3
III)
Faste uttrykk
belage seg på
førebu seg på
;
gjere seg klar til
;
innstille seg på
belage seg på uvêr
;
folk må belage seg på å bu tettare i framtida
Artikkelside
øve
øva
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
oven
;
same opphav som
tysk
üben
Tyding og bruk
utvikle og betre dugleiken på eit visst område ved å gjenta ei viss handling eller ein viss aktivitet mange gonger
;
trene
(
2
II
, 1)
;
jamfør
øvd
Døme
ein god pianist må øve fleire timar dagleg
utrette, utføre
;
gjere
;
få i stand, skape
;
nytte
;
la kome til uttrykk
Døme
øve urett
;
øve innverknad
;
øve kontroll over andre
;
øve press på kommunen
;
ho har øvd vald mot sonen
;
banksjefen øvde sjølvkritikk
Faste uttrykk
øve inn
førebu seg på å framføre noko ved å gjenta det mange gonger
øve inn ein ny song
;
dei øver inn eit nytt teaterstykke
øve opp
få til å bli sterkare, betre, flinkare
eller liknande
ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger
;
trene opp
;
lære opp
øve opp beinet etter brotet
;
dei øver seg opp til å bli blant dei beste
øve seg
freiste å bli meir dugande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger
øve seg på fiolinen
;
ho øvde seg i boksing
Artikkelside
varme
2
II
varma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
verma
;
av
varm
Tyding og bruk
få temperaturen til å stige
;
gjere
varm
(1)
;
verme
(
2
II)
Døme
varme vatn
;
varme seg ved bålet
;
omnen varmar godt
;
drikke noko som varmar
gjere glad
Døme
det varmar meg om hjartet
Faste uttrykk
varme opp
tilføre varme
varme opp bustaden
;
varme opp lapskausen
førebu seg til ein kroppsleg aktivitet
han varma opp med jogging og tøying
;
orkesteret varma opp
spele før ein konsert begynner for å få opp stemninga
dei har varma opp for Rolling Stones
Artikkelside
skalke
skalka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
eller
nederlandsk
schalken
Tyding og bruk
stengje, tette
Faste uttrykk
skalke lukene
stengje lastelukene på eit fartøy for å hindre at det kjem inn vatn
mannskapet skalka lukene og surra alt som var laust
tette dører, vindauge eller andre opningar
dei heldt seg inne og skalka lukene i uvêret
bremse flyt av kapital, informasjon
eller liknande
selskapet måtte skalke lukene og førebu seg på tøffe tider
Artikkelside
seglbu
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
seglbu seg
førebu seg til segling
Artikkelside
ruste
2
II
rusta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
førebu seg
;
utstyre
Døme
vere godt rusta for ei oppgåve
forsyne med krigsmateriell
;
væpne
Døme
ruste ein hær
Faste uttrykk
ruste ned
redusere mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
landet har forplikta seg til å ruste ned
ruste opp
byggje ut eller betre (vegnett, skular
eller liknande
)
ruste opp jernbanen
auke mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
stormaktene rustar opp
ruste seg
utstyre seg med det som trengst
;
førebu seg
ruste seg til langferd
gjere seg klar til kamp
;
væpne seg
dei rusta seg til krig
ruste ut
skaffe utstyr til
;
utstyre
dei er rusta ut til utferd
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
lovleg
eller
rettkome krav
Døme
politiske rettar
;
krevje retten sin
;
stå på retten sin
;
alle har same rett til arbeid
;
vere i sin gode rett
;
ta seg rett til
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
røysterett
vederlag
Døme
gjere rett for maten
rettferd
Døme
med ein viss rett
det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
Døme
få rett i noko
;
gje nokon rett i noko
system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar
og liknande
;
rettsleg vedtak
Døme
lov og rett
;
offentleg rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Døme
møte i retten
;
saka kjem for retten
;
retten er sett
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhøyrsrett
høgsterett
Faste uttrykk
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
;
dei fann seg ikkje til rettes på skulen
gjere rett og skil
gjere jobben sin
;
fylle oppgåva si
ho er oppteken av å gjere rett og skil
gå i rette med
klandre, laste
dei må gå i rette med seg sjølve
gå rettens veg
bruke domstolane
hjelpe til rette/rettes
rettleie
ho hjelper han til rette på biblioteket
kome til rette/rettes
bli funnen
kofferten kom til rette
kome til sin rett
bli verdsett etter forteneste
;
få bruke evnene sine fullt ut
musikken kom til sin rett
;
ekspertisen hans kjem til sin rett
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
rett skal vere rett
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
setje seg til rette/rettes
setje seg i lagleg og makeleg stilling
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
stå til rette/rettes
stå til ansvar
han må stå til rette for gjerningane sine
ta seg til rette/rettes
sjølv ta det ein meiner ein har krav på
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100