Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

ense

ensa

verb

Opphav

norrønt enza; sideform til anse

Tyding og bruk

  1. leggje merke til;
    gje akt på;
    Døme
    • eg enste ikkje på det;
    • ho enser knapt kvar ho er
  2. bry seg om;
    ta omsyn til;
    Døme
    • han enser ingen ting;
    • dei enser han ikkje
  3. gjere alvor av;
    bry seg med
    Døme
    • skal vi ense å gjere det?
  4. røre, kome borti;
    gå laus på
    Døme
    • ikkje ens kniven!
    • gaupa hadde berre enst det eine lammelåret
Artikkelside

entitet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ens ‘det værande, vesen’

Tyding og bruk

sjølvstendig og eintydig eining
Artikkelside

science fiction

substantiv hankjønn

Uttale

saiˊens fikˊsjen

Opphav

engelsk ‘vitskapsdikting’; sisteleddet same opphav som fiksjon

Tyding og bruk

i litterært mål: sjanger for eventyrlege forteljingar eller skildringar (om framtida) på (kvasi)vitskapleg grunnlag
Artikkelside

-ent 2

adjektiv

Opphav

av latin -ens, genitiv -entis; sideform til -ant (2

Tyding og bruk

etterledd brukt i adjektiv;
Artikkelside

-anse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊse; -anˊgse

Opphav

av fransk -ance og latin -antia; jamfør -ans og -ens

Tyding og bruk

suffiks i abstrakte substantiv, ofte samanheng med verb på -ere;
i ord som balanse og toleranse
Artikkelside