Avansert søk

Nynorskordboka 33 oppslagsord

elg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elgr

Tyding og bruk

stort, gråbrunt hjortedyr der hannen har skovlforma horn;
Alces alces
Døme
- elgen blir kalla skogens konge;
- felle elg;
- vi fekk tildelt løyve til jakt på sju elgar
- brukt i ikkje-teljeleg tyding:
  talet på elg har auka
kjøt eller slakt av elg (1);
elgkjøt
Døme
- vi skal ha elg til middag

elgje, elge

elgja, elga

verb

Opphav

jamfør islandsk elgja ‘gjære, gulpe’; samanheng med elgen

Tyding og bruk

bli kvalm;
gurpe
gjere (nokon) kvalm

elge

elga

verb

Tyding og bruk

gå eller springe med lange steg som ein elg

Døme

ho elga av garde føre dei andre

Faste uttrykk

elge seg inn/innpå
trengje seg innpå, leggje an på
boligspekulantane elga seg inn på marknaden;
han elgar seg innpå kjendisane

rosestokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rosetre
beintapp som ein takk (2 veks ut frå, på gevir på hannhjort eller elg

tjuvskyte

tjuvskyta

verb

Tyding og bruk

skyte ulovleg;

drive krypskyting

Døme

tjuvskyte vilt

brukt som adjektiv:
- ein tjuvskoten elg

elgvald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område der det er tillate å skyte (eit gjeve antal) elg;

jamfør vald (, 2)

Døme

det kan bli færre elgvald å dele ut framover

elgkjøt, elgkjøtt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjøt av elg

elgtråkk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tråkk (, 2) etter elg

Døme

elgtråkket går ved motorvegen

elgfall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

elg som er felt i jakt (, 1)

Døme

ingen har oversikt over elgfalla så langt

skogens konge

Tyding og bruk

elg;

Sjå: konge

Døme

jakta på skogens konge var i gang

Resultat per side: