Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
eign
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eign
;
samanheng
med
eige
(
2
II)
Tyding og bruk
eige
(
1
I
, 1)
Døme
kaste eign på noko
eige
(
1
I
, 2)
,
formue
;
(jord)eigedom
;
(dyrverdig) eignelut
Artikkelside
eigne
eigna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
eigna
‘gje til eige’
;
samanheng
med
eige
(
2
II)
og
eigen
Faste uttrykk
eigne seg
vere
eigna
;
passe
(
5
V)
,
høve
(
2
II)
boka eignar seg ikkje for barn
;
eigne seg som lærar
eigne til seg
ta i eige
;
ta opp i seg
;
tileigne seg
Artikkelside
eigedom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
norrønt
eign
femininum
Tyding og bruk
eige
(
1
I
, 2)
,
eigedel
Døme
dette er all min eigedom
jordstykke, ofte med hus, som ein eig
Døme
ein gild eigedom
;
tillate ferdsel på eigedomen
Faste uttrykk
fast eigedom
jord, hus og liknande
;
til skilnad frå
lausøyre
overta ein fast eigedom
Artikkelside