Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
70 treff
Nynorskordboka
70
oppslagsord
då
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
(
akr
)
dái
,
jamfør
norrønt
dá
n
‘dvale, uvit’
;
samanheng
med
døy
Tyding og bruk
slekt av eittårige planter i
leppeblomfamilien
med blomstrar i tette kransar, blir ofte rekna som ugras
;
Galeopsis
Artikkelside
da
2
II
,
då
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
þá
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjedde på eit tidlegare tidspunkt
;
på den tida (i fortida) som
Døme
da morgonen kom, regna det
;
den dagen da han kom, var vi ikkje heime
;
da han ikkje kom tilbake frå fjelltur, vart vi redde
innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak
;
sidan,
ettersom
Døme
da eg er sjuk, kan eg ikkje kome
;
da det ikkje regnar, kan vi gå tur
Artikkelside
da
3
III
,
då
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Tyding og bruk
på den tida (særleg om fortid)
Døme
da var Noreg enno ufritt
;
frå da av vart alt betre
deretter, så
Døme
da kom dei til eit hus
om tidspunkt i framtida
Døme
da skal det bli moro
i så fall, i den samanhengen
Døme
da blir det verre
;
korleis da?
Noreg, og da særleg Sørlandet
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
,
vel
(
2
II
, 7)
,
no
(
2
II
, 3)
Døme
det gjekk da bra
;
eg trur da det
;
det er da lett
i utrop og som svar på tiltale
Døme
enn du da?
kom da!
jau da
;
fy da!
brukt forsterkande
Døme
no har eg da endeleg fått vite det
;
høyr, da!
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
no og da
stundom
, av og til
så da, så
brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside
full
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fullr
Tyding og bruk
som har maksimalt innhald
;
fylt (til randa)
Døme
duken er full av flekker
;
ho er full av idear
;
glaset er fullt av vatn
;
beina er fulle i myggstikk
;
magasina er fullare enn på same tid i fjor
fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
Døme
fullt namn
;
betale full pris
;
ein modell i full storleik
;
eg har full kontroll!
dei var alt i full gang, då eg kom
;
gje full gass
;
den heile og fulle sanninga
;
huset står i full loge
brukt som adverb
tru fullt og fast på
;
det er heilt og fullt mi skyld
;
ho er ikkje fullt så stor
;
det er hardt, men like fullt moro
drukken
,
rusa
Døme
drikke seg full
;
skjenkje nokon full
;
vere drita full
Faste uttrykk
av full hals
med så mykje stemme ein har
;
så høgt ein kan
syngje av full hals
for fulle mugger
av all si kraft
;
fullt ut
;
for fullt
produsere for fulle mugger
for fullt
med alt ein har
;
med toppfart
ho arbeider no for fullt med saka
;
produksjonen går for fullt
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikeleg av
ha hendene fulle
ha mykje å gjere
;
vere travel
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
like fullt
kor som er
;
likevel, enda
konklusjonen er like fullt krystallklar
;
dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
til fulle
så det monar
statistikken viser detaljane til fulle
;
forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive
Artikkelside
tre støttande til
Tyding og bruk
hjelpe til
;
Sjå:
støtte
,
tre
Døme
barna tredde støttande til då mora vart sjuk
Artikkelside
over støvelskafta
Tyding og bruk
over alle grenser
;
for vidt
;
Sjå:
støvelskaft
Døme
politiet greip inn då krangelen gjekk over støvelskafta
;
planane har gått over alle støvelskaft
Artikkelside
støtte
2
II
støtta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
halde oppe, oppreist eller på plass
;
stø
(
3
III
, 1)
Døme
ho støtta seg på olbogen
;
taket er støtta av søyler
lene mot noko stabilt
;
stø
(
4
IV
, 2)
Døme
han støttar hovudet i handa
;
ho støtta seg mot ein stein
slutte seg til eller vere samd i
;
gje tilslutning til
;
stø
(
4
IV
, 3)
Døme
dei støtta streiken
;
alle støttar forslaget
Faste uttrykk
støtte opp om
gje støtte til
;
gje tilslutning til
;
stø opp om
takk til alle som har støtta opp om prosjektet
;
støtte opp om saka
støtte seg
lene
(
2
II)
seg mot noko stabilt
;
kvile mot
;
stø seg
støtte seg til rekkverket
;
ho støtta seg til sjukepleiaren
støtte seg til
finne hjelp i
;
stø seg til
(1)
han støtta seg til vener og familie
;
støtte seg til notata
bygge på som grunnlag for meining, syn
eller liknande
;
stø seg til
(2)
dei støttar seg på ny teknologi
tre støttande til
hjelpe til
barna tredde støttande til då mora vart sjuk
Artikkelside
tre
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
treden
;
av same rot som
trø
(
3
III)
Tyding og bruk
gå med eitt eller nokre få steg
;
trø
(
3
III
, 1)
,
trå
(
3
III)
,
stige
(
2
II
, 1)
Døme
tre fram i lyset
;
tre ut av rommet
;
han bad dei tre inn i stova
bli verksam i
;
byrje i
Døme
snart trer ho inn i stillinga
;
forskrifta trer i funksjon på nyåret
kome eller bli brukt i staden for
Døme
tre i staden for nokon
Faste uttrykk
tre attende
seie frå seg
;
trekkje seg
leiaren trer attende før neste møte
tre av
i militæret: løys opp og forlat geleddet
tre av!
kan eg få tre av, kaptein?
tre fram
stige fram
tre fram frå dei bakre rekkjene
kome til syne
;
syne seg
det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
tre/trå i kraft
ta til å gjelde
;
bli sett i verk
lova trer i kraft 1. januar
;
forbodet har allereie trådd i kraft
tre inn
gå inn
tre inn i rommet
i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
tre saman
om styre, utval eller liknande: møtast og utøve sin funksjon
Stortinget trer saman i oktober
tre støttande til
hjelpe til
barna tredde støttande til då mora vart sjuk
tre ut
gå ut
tre ut av skuggen
trekkje seg
tre ut av styret
tre ut av kraft
slutte å gjelde
lova trer ut av kraft over nyttår
Artikkelside
do
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
då
Opphav
frå
italiensk
på 1600-talet brukt i staden for
ut
(første tonen i ein skala på seks tonar med namn etter førstestavingane i ei latinsk hymne nytta i songøvingar) av velklangsomsyn
Tyding og bruk
første tone i durskalaen
Døme
do re mi …
Artikkelside
ikkje ha noko usnakka med
Tyding og bruk
Sjå:
usnakka
ikkje ha lyst
eller
interesse av samtale
Døme
slike keisame folk har han ikkje noko usnakka med
ikkje ha noko uoppgjort eller uteståande med
;
vere overeins eller forsona med
Døme
ho hadde ikkje noko usnakka med mora då ho døydde
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100