Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 107 oppslagsord

botanikk

substantiv hankjønn

Uttale

botanikˊk

Opphav

av gresk botanike (episteme) ‘botanisk (kunnskap)’ av botane ‘plante’

Tyding og bruk

  1. grein av biologien;
    lære, fag, vitskap som gjeld planter
  2. lærebok i faget botanikk (1)

panasjert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. i botanikk: som er stripete eller flekkete på grunn av klorofyllmangel
  2. forsynt med fjørbusk;
    jamfør panasj (2)

botanisk hage

Tyding og bruk

hageanlegg (særleg ved universitet og høgskular) der plantene er ordna etter eit visst vitskapleg system med tanke på studium eller opplæring i botanikk;
Sjå: botanisk

motsette blad

Tyding og bruk

i botanikk: blad som sit to og to på kvar side av stengelen i same høgd;
Sjå: motsett

apikal vekst

Tyding og bruk

botanikk: vekst ut frå spissen av stengelen, rota (1;
Sjå: apikal

lågblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i botanikk: ufullstendig utvikla, oftast skjelliknande blad som sit nedst på stengelen

overfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i botanikk: gruppe av nærskylde familiar i ein orden (4)

kortstilka

adjektiv

Tyding og bruk

i botanikk: som sit på stutt stilk (1)
Døme
  • kortstilka blomstrar

kimære

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khimaira ‘geit’

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: fabelskapnad med geitekropp, løvehovud og slangehale
  2. drakeliknande dyreskapnad, særleg brukt som dekorasjon på mellomalderkyrkjer
  3. i botanikk: organisme med vevstypar som er genetisk ulike, til dømes gjennom poding
  4. i overført tyding: tankefoster, hjernespinn

sklerenkym

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk enkhyma ‘inngyting’

Tyding og bruk

i botanikk: støttevev av døde celler med tjukke og forveda vegger