Avansert søk

44 treff

Nynorskordboka 44 oppslagsord

avkom

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt afkvæmi, afkǿmi

Tyding og bruk

Døme
  • kaninar får mange avkom;
  • skunde seg heim att og sjå etter avkomet

halvblodshest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hest som er avkom etter kryssing av fullblodshest og kaldblodshest

unge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ungi

Tyding og bruk

  1. avkom av dyr
    Døme
    • katta har fått fire ungar
  2. avkom av menneske;
    Døme
    • ein unge på fem år;
    • dei har tre ungar;
    • ungane leikte i hagen

klekkje, klekke 2

klekkja, klekka

verb

Opphav

norrønt klekja

Tyding og bruk

  1. få fram avkom frå egg eller rogn med varme;
    Døme
    • klekkje ut egg;
    • egget blir klekt
  2. i overført tyding: pønske ut, ha i emning
    Døme
    • klekkje ut ein plan

valør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin valere ‘vere verd’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • frimerket hadde ein valør på 25 kroner
  2. Døme
    • måle landskap i grøne valørar
  3. preg av ein viss stil;
    Døme
    • orda ‘barn’ og ‘avkom’ har ulike valørar

alsgris

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gris (1, 1) til å ale avkom frå; jamfør alsdyr

fruktbar

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fruktbar jord;
    • fruktbare planteslag
  2. som har evne til å få avkom;
    som lett blir med foster;
    som økslar seg fort;
    Døme
    • ei fruktbar kvinne;
    • i fruktbar alder;
    • fruktbare dyreslag
  3. i overført tyding: produktiv (2), utbyterik, nyttig, gjevande (2), (føremåls)tenleg
    Døme
    • eit fruktbart samarbeid;
    • lite fruktbare framlegg

fertil

adjektiv

Opphav

av latin ferre ‘bere’

Tyding og bruk

  1. som kan få avkom;
    som gjev moglegheit eller sannsyn for å få avkom;
    Døme
    • kvinner i fertil alder;
    • den mest fertile perioden av menstruasjonssyklusen
  2. om plante: som ber frø eller sporar

mannleg

adjektiv

Opphav

norrønt mannligr

Tyding og bruk

som gjeld menn, som er mann (1);
jamfør kvinneleg
Døme
  • mannleg avkom;
  • mannleg lærar;
  • mannleg anatomi

Faste uttrykk

utklekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å få fram avkom frå egg eller rogn med varme;
    jamfør klekkje (1)
    Døme
    • utklekking av yngel
  2. i overført tyding: det å pønske ut
    Døme
    • utklekking av planar