Avansert søk

634 treff

Nynorskordboka 634 oppslagsord

annan

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt annarr, akkusativ annan

Tyding og bruk

  1. ein til, enda ein, fleire av same slaget
    Døme
    • ein annan gong;
    • eg og ein annan syklist;
    • både kaffi og kaker og anna godt
  2. den eine av fleire
    Døme
    • den eine etter den andre;
    • frå ein stasjon til ein annan
  3. i same gruppe, men ikkje ein sjølv;
    Døme
    • ikkje vere som anna folk;
    • stå som ein annan tosk;
    • kjenne seg som eit anna menneske;
    • skade på både seg sjølv og andre
  4. ikkje den same;
    ulik
    Døme
    • ein annan kveld;
    • ei anna helg;
    • dei venta til ein annan dag;
    • på andre sida av vegen;
    • dette vart andre greier;
    • vente seg noko anna;
    • det er ei anna sak

Faste uttrykk

  • alt anna enn
    slett ikkje
    • oppgåvene var alt anna enn lette
  • anna enn
    så nær som
  • anna med di
    kor det no er; dessutan
  • av ei anna verd
    utanom det vanlege
    • ha ei stemmeprakt av ei anna verd
  • blant anna
    (òg i fleirtal) noko(n) frå ei større gruppe;
    mellom anna;
    forkorta bl.a.
    • blant anna kan skulen ha misforstått regelen;
    • her møtte fleire personar, blant andre ordføraren
  • ein eller annan
    noko eller nokon;
    ein viss;
    einkvan
    • på ein eller annan måte;
    • i sentrum av ein eller annan by;
    • der inne stod ein eller annan;
    • på eit eller anna vis
  • ein og annan
    nokre (få)
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • frå tid til anna
    av og til
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • og anna
    (òg i fleirtal) og noko eller nokon frå ei større gruppe;
    forkorta o.a.
  • ord for anna
    ordrett

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ledd som står for gjensidig utelukkande alternativ
    Døme
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så …!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Døme
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • køyre bil, ta buss eller anna
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Døme
    • Oslo, eller Kristiania som byen heitte på den tida;
    • ho fekk ei bot på 25 euro eller 250 kroner
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykkje at det er eit anna, men ofte mindre sannsynleg, alternativ
    Døme
    • går det bra, eller?
    • skal du sjå kampen i dag, eller?

Faste uttrykk

  • anten … eller …
    1. brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
      • anten du eller eg må dra
    2. brukt for å innleie vilkårssetningar og indirekte spørjesetningar
      • anten du kjem eller går, er det ingen som ser det;
      • ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
    3. brukt etter nekting: verken (2
      • dei var ikkje heime anten faren eller mora
  • korkje … eller …
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • korkje ete eller drikke;
    • han korkje kan eller vil gjere noko;
    • katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller ...
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • verken det eine eller det andre;
    • katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute;
    • ho verken et eller drikk;
    • dei var ikkje heime, verken far eller mor;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir

nullsumspel

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter engelsk zero-sum game

Tyding og bruk

stode der gevinsten til ein part krev eit tilsvarande tap for ein annan part;
stode der vinning hos ein part går utover ein annan part;
til skilnad frå vinn-vinn-situasjon
Døme
  • vi må prøve å ikkje handtere forhandlingane som eit nullsumspel;
  • krig blir ofte oppfatta som eit nullsumspel

flytte

flytta

verb
kløyvd infinitiv: flytta

Opphav

norrønt flytja; samanheng med flyte (1 , opphavleg ‘la flyte bort’

Tyding og bruk

  1. føre til ein annan stad
    Døme
    • flytte brikkene i ludo;
    • flytte blikket;
    • han flytter stolen nærmare;
    • dei flytta tallerkane frå bordet til kjøkenet
  2. skifte tilhaldsstad eller bustad
    Døme
    • flytte heimanfrå;
    • flytte på setra;
    • flytte inn i nytt hus;
    • skal du snart flytte?
    • han flyttar inn i barndomsheimen;
    • ho flytta frå Moss til Oslo;
    • dei har flytta frå kvarandre;
    • mange arbeidsplassar er flytta ut av byen;
    • ho kjem flyttande frå byen

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få nokon til å endre oppfatning
    • denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
  • flytte på seg
    skifte bustad eller arbeid
    • det kan vere godt å flytte på seg og prøve noko anna
  • flytte saman
    bli sambuarar
  • flytte seg
    røre på seg, bevege seg
    • flytt deg!
    • regnet er venta å flytte seg nordover

ulivnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

usømeleg måte å leve på;
Døme
  • dei ville ha slutt på drikking, slåsting og annan ulivnad i bygda

varamedlem

substantiv hankjønn

Opphav

av vara-

Tyding og bruk

person som er vald til å vere i staden for ein annan når hen får forfall;

tvangshandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

irrasjonell handling ein person gjer, ofte for å dempe angst eller annan tvangsliding, ofte gjennom gjentaking av bestemte handlingar, og som er eit hinder i kvardagen;
jamfør nevrose og OCD
Døme
  • tvangshandlingar som overdriven vasking av hender;
  • terapien hjelpte mot tvangstankane og tvangshandlingane

tilbringar

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Zubringer

Tyding og bruk

  1. del i skytevåpen som fører ei patron frå magasinet til ladestilling
  2. maskindel som fører noko frå ein stad til ein annan

tilbakekopling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å føre informasjon, data og liknande tilbake til utgangspunktet, til dømes opplysningar om resultatet av ein prosess til den som har sett prosessen i gang, slik at informasjonen eventuelt kan regulere eller tilpasse den opphavlege prosessen;
  2. forsterka effekt der endring av éin variabel påverkar ein annan variabel, som igjen verkar tilbake på den første
    Døme
    • tilbakekoplingar kan gjere at klimaendringar skjer raskare

tidvasstraum, tidvass-straum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

straum i sjøen som følgjer med skiftingane i havnivået som kjem av tidvatn (1), og som fører til at vatn blir flytta frå ein stad til ein annan