Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
908 treff
Nynorskordboka
908
oppslagsord
vassreinseanlegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
anlegg der drikkevatn, avløpsvatn eller andre typar vatn blir reinsa
Artikkelside
ferd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ferð
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
reise
(
1
I)
,
tur
(
1
I)
,
ekspedisjon
Døme
byferd
;
granskingsferd
;
måneferd
;
gjere ei ferd
;
lykke på ferda!
gang
,
fart
,
rørsle
,
verksemd
Døme
gje seg, ta i ferd med
–
byrje med
;
reven har vore på ferd(e)
–
har vore ute, har fare (og gjort gale)
;
kva er på ferde?
–
kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
det er fare
(el.
noko gale) på ferd(e)
;
det er mykje på ferd(e
) (
til stell)
–
noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
åtferd
,
framferd
,
lag
,
måte
(
1
I)
;
manér,
fakte
,
strek
Døme
hans milde ferd
;
vere høvisk i all si ferd
;
kva er dette for ferd(er)!
fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
(dyre)spor
Døme
ferder etter bjørn
følgje
(
2
II)
,
flokk
Døme
brudeferd
;
gravølsferd
bør
(
3
III)
,
forde
(
1
I)
Døme
ei ferd med vatn
Faste uttrykk
fare siste ferda
bli ført til grava
vere i ferd med
vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram
;
departementet er i ferd med å utarbeide reglar
;
tida er i ferd med å endre seg
Artikkelside
undervassport
,
undervass-sport
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sport
(1)
der ein dykkar eller er under vatn i kortare eller lengre tid
Døme
undervassportar som dykking, undervassrugby og synkronsvømming
Artikkelside
undervassleidning
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
leidning
eller kabel under vatn
;
undervasskabel
Døme
undervassleidning for telekommunikasjon
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av væte
;
motsett
blaut
(1)
,
fuktig
(1)
,
våt
(1)
Døme
klesvasken er
tørr
;
vere
tørr
på føtene
;
skifte på seg tørre klede
;
høyet er tørt
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
grave grøfter for å lage marka tørrare
;
kaka var den tørraste eg har smakt
;
ha ein god og
tørr
kjellar
brukt som adverb:
maten må stå tørt
brukt som substantiv:
skifte på seg tørt
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
;
kome på tørt land
om vêr og klima: med lite eller ingen nedbør
Døme
ein tørr sommar
;
juli er varmare og tørrare enn normalt
som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
Døme
tørre og magre hender
;
tørr hud
;
tørt hår
;
vere tørr i halsen
;
tørr hoste
som har gått tom for vatn
Døme
brønnen er tørr
;
tørre bekker
;
gryta er kokt tørr
om vin: som inneheld lite sukker
;
sec
;
jamfør
halvtørr
(2)
Døme
tørr kvitvin
;
eit glas tørr sherry
som ikkje drikk alkohol
;
jamfør
tørrlagd
Døme
ho har vore tørr i fleire månader
om lyd: skarp, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
(overdrive) sakleg og humørlaus
;
keisam
,
lakonisk
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei tørr framstilling
;
ein
tørr
førelesar
;
tørre sakspapir
;
tørre sanninga
;
dette er dei tørre fakta
;
sagt med
tørre
ord
brukt som adverb:
svare tørt
om humor: lågmælt, men treffande og underfundig
;
jamfør
tørrvittig
Døme
tørr humor
;
kommentarane hennar er tørre, men gode
utan (vanleg) tilhøyrsel
Døme
steik pinjekjernane i tørr panne
;
ete maten tørr
brukt som substantiv:
ete tørt
Faste uttrykk
gå tørr
bli tømt for vatn eller anna væske
vasskjelda kan gå tørr
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
formelt har styret sitt på det tørre
;
vi kjenner regelverket og har vårt på det tørre
halde krutet tørt
vere budd på kamp
halde seg tørr
hindre at ein blir våt
ha på støvlar for å halde seg tørr
;
kom under tak, så du held deg tørr
avstå frå alkohol eller anna rusmiddel
ho har halde seg tørr i ti år
korkje vått eller tørt
korkje drikke eller mat
eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
på tørre nevar
utan våpen
dei slåst på tørre nevar
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
Artikkelside
varm
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
varmr
Tyding og bruk
som har høg temperatur
;
som gjev varme
;
heit
(1)
Døme
varmt og kaldt vatn
;
rykande varm suppe
;
omnen var gloande varm
;
vere sveitt og varm
;
varmt i vêret
;
reise til varmare strøk
;
det er to grader varmare enn normalen
;
måndag blir den varmaste dagen denne veka
brukt som substantiv:
servere litt varmt til kvelds
som held godt på varmen
Døme
ein varm genser
fersk, ny
Døme
følgje eit varmt spor
om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
Døme
måle himmelen i varme fargar
prega av sterke kjensler
Døme
bli opphissa og varm
brukt som adverb:
gå varmt føre seg
hjarteleg, kjenslefylt
Døme
ein varm smil
;
varme ord
;
ei varm røyst
;
arbeide for eit varmare samfunn
brukt som adverb:
tale varmt for noko
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venje seg til forholda
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
gå varm
bli overoppheita
maskinen gjekk varm
halde ei sak varm
halde interessa oppe for ei sak
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
varm om hjartet
glad, rørt
ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside
hard
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
harðr
Tyding og bruk
om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk
;
fast, tett, stiv, uelastisk
;
til skilnad frå
blaut
(2)
og
mjuk
(1)
Døme
hard som stein
;
hardt metall
;
hardt brød
;
fjellbjørka er hard i veden
;
ei hard seng
;
ha hard avføring
;
ein hard knute
;
du treng eit hardare materiale
kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
Døme
eit hardt slag
;
eit hardt åtak
;
bli sett på ei hard prøve
;
det er hard konkurranse om plassane
;
oppussing er hardt arbeid
;
få ein hard medfart
;
harde tak
brukt som adverb
arbeide hardt
;
støyte staven hardt mot golvet
;
nordkysten er hardast ramma av stormen
som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre
;
streng, urokkeleg, stri, uvenleg
Døme
ha eit hardt sinn
;
motta hard kritikk
;
han var hard med barna
brukt som adverb
le hardt og hånleg
som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler
;
som toler mykje
Døme
vere hard i hugen
;
ei hard dame
om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
Døme
harde kår
;
ein hard lagnad
;
harde vilkår
;
det vart ein hard vinter
brukt som adverb
bli hardt prøvd
;
vere hardt medteken av sjukdom
;
sitje hardt i det
som tydeleg bryt med ein annan tilstand
;
skarp
Døme
ein hard sving
;
dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle
Faste uttrykk
den harde kjernen
dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
ei hard nøtt å knekkje
ei vanskeleg oppgåve
gjere seg hard
(førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
gå hardt for seg
gå føre seg på ein hardhendt måte
gå hardt ut
kome med sterk kritikk
dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket
;
partiet gjekk hardt ut mot forslaget
halde hardt
vere vanskeleg
;
lykkast berre så vidt
det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
hard valuta
sterkt etterspurd valuta
noko som er ettertrakta
brennevin var hard valuta under krigen
harde bod
vanskelege tilhøve
der var harde bod i trettiåra
harde konsonantar
ustemde
konsonantar
;
til skilnad frå
blaute konsonantar
p, t og k er harde konsonantar
harde trafikantar
bilistar
;
til skilnad frå
mjuke trafikantar
hardt vatn
kalkhaldig vatn
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
oppdrettsnæringa er i hardt vêr
;
ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
med hard hand
på ein brutal måte
uvedkomande vart jaga bort med hard hand
på/for harde livet
så fort eller mykje ein kan
;
alt ein orkar
;
av all makt
dei trente på harde livet før konkurransen
;
vi jobbar for harde livet
setje hardt mot hardt
svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren
;
gje att med same mynt
ta hardt i
overdrive
(2)
Artikkelside
tørste
2
II
,
tyrste
tørsta, tyrsta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þyrsta
Tyding og bruk
vere
tørst
(1)
;
trenge væske
Døme
eg
tørster
så i varmen
;
dei
tørste
etter all saltmaten
;
etter turen tørste han etter vatn
i overført tyding: ha lyst på
;
lengte
Døme
han tørste etter godord
Artikkelside
tørrsymjing
,
tørrsvømming
,
turrsymjing
,
turrsvømming
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tørrsymje
Tyding og bruk
trening på å symje utan å vere i vatn
;
jamfør
tørrtrening
Artikkelside
tørrlagd
,
turrlagd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er vorte tom for vatn
Døme
ei tørrlagd elv
som har slutta å drikke alkohol
Døme
ein tørrlagd alkoholikar
Artikkelside
1
2
3
…
91
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
91
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100