Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
144 treff
Nynorskordboka
144
oppslagsord
læte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
læti
Tyding og bruk
det å
låte
(1)
;
lyd, tone
;
skrik
Døme
eg høyrde eit underleg læte frå skogen
omtale
(
1
I
, 2)
,
dom
(
1
I
, 2)
som etterledd i ord som
godlæte
illelæte
lita mengd
;
grann
(
1
I)
Døme
eit læte mat
;
det er berre eit lite læte att
noko som berre er gjort for syns skuld
;
falsk framferd
;
fakter, lune
Døme
det er berre læte
Artikkelside
lov
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
av
norrønt
lǫg
,
fleirtal
av
lag
, opphavleg ‘det som er fastsett’
;
jamfør
leggje
(6)
Tyding og bruk
rettsregel
som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
Døme
bryte lova
;
vedta ei lov
;
i lovs form
;
lov om målbruk i offentleg teneste
;
heling er forbode etter lova
som etterledd i ord som
arbeidsmiljølov
grunnlov
offentleglov
straffelov
brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
i ord som
rammelov
særlov
samling av rettsreglar som gjeld i eit land
eller
på eit
saksområde
Døme
gjeldande norsk lov
;
alle er like for lova
;
lov og rett
;
lov og orden
i
bibelmål
: (samling av) påbod frå Gud til menneska
Døme
lova og profetane
som etterledd i
Moselova
vedtekt(er) for eit lag
eller
ein samskipnad
som etterledd i ord som
speidarlov
setning
eller
formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
Døme
økonomiske lover
;
Parkinsons lov
som etterledd i ord som
lydlov
naturlov
tråleikslov
tyngdelov
norm
,
rettesnor
,
konvensjon
Døme
uskrivne lover for takt og tone
som etterledd i ord som
morallov
brukt som
adjektiv
: lovleg, tillaten
Døme
det er lov
;
det er ikkje lov å gjere det og det
Faste uttrykk
lov og dom
rettargang
bli fengsla utan lov og dom
lovas lange arm
politiet, rettsvesenet
dei vart innhenta av lovas lange arm
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
;
eit av dei friaste samfunna i verda
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
ynskje friare tilgjenge til alkohol
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
aksent
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
aksenˊt
eller
aksanˊg
Opphav
av
latin
accentus
‘song til (orda)'
Tyding og bruk
framheving av staving ved trykk
eller
tonehøgd;
jamfør
trykk
(
3
III
, 5)
og
tonem
Døme
ord med aksent på første staving
i
musikk
: framheving av ein einskild tone
eller
akkord
diakritisk teikn
over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
Døme
bruke aksent over e-en i ordet ‘kafé’
måte å uttale eit framandspråk på
;
tonefall
Døme
snakke norsk med fransk aksent
;
tale med framand aksent
Artikkelside
ti
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
do
(
1
I)
Tyding og bruk
sjuande tone i
durskalaen
Artikkelside
sol
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
såll
Opphav
frå
italiensk
;
jamfør
do
(
1
I)
Tyding og bruk
femte tone i
durskalaen
Artikkelside
si
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
jamfør
do
(
1
I)
Tyding og bruk
sjuande tone i durskalaen
;
ti
(
1
I)
Artikkelside
re
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
jamfør
do
(
1
I)
Tyding og bruk
andre tone i durskalaen
Artikkelside
do
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
då
Opphav
frå
italiensk
på 1600-talet brukt i staden for
ut
(første tonen i ein skala på seks tonar med namn etter førstestavingane i ei latinsk hymne nytta i songøvingar) av velklangsomsyn
Tyding og bruk
første tone i durskalaen
Døme
do re mi …
Artikkelside
mi
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
jamfør
do
(
1
I)
Tyding og bruk
tredje tone i
durskalaen
Artikkelside
1
2
3
…
15
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100