Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

tutle 2

tutla

verb

Opphav

samanheng med tusse (

Tyding og bruk

ikkje tenkje klart;
røre (2, 6), rote
Døme
- ho er gammal no, og tutlar mykje
gå sakte, smått og stilt;
tasse (2, subbe (2, 1);
tusle (1)
Døme
- tutle av garde;
- morfar tutlar ned til butikken;
- det er på tide å tutle seg heim att
arbeide seint og smått;
pusle (1, 1), stulle;
tusle (2)
Døme
- tutle rundt på kjøkenet

tutl 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

småarbeid;

vas, ugreie (, 1)

Døme

drive med noko tutl;
det blir berre tutl av dette

tutle 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk