Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

sprinte

sprinta

verb

Opphav

av engelsk sprint; same opphav som sprette (

Tyding og bruk

springe fort i eit løp eller for å nå noko

Døme

han sprinta inn til sølv;
vi må sprinte i hus før regnet kjem

sprint

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sprinte

Tyding og bruk

løp over kort distanse, til dømes i friidrett, sykling, på ski eller skeiser;

jamfør kortdistanse (1)

Døme

vere best i sprint

lagsprint

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lagkonkurranse i langrenn over kort distanse;

jamfør sprint

distanselangrenn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

konkurranseform av langrenn der ein konkurrerer i ein standardisert distanse (3);

til skilnad frå turrenn

Døme

han bør gå for vanleg distanselangrenn og ikkje sprint

distanseløp, distanselaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lengre løp (2) der ein viss distanse (3) skal fullførast

Døme

ho hevdar seg både i klassiske distanseløp og sprint;
han viste god form på distanseløpa

- langdistanseløp