Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

tyngsel

substantiv hankjønn

tyngsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þyngsl

Tyding og bruk

  1. noko som tyngjer;
    Døme
    • ha mange tyngslar i livet;
    • leggje skattar og andre tyngslar på folket;
    • no datt det ein tyngsel av meg;
    • vere nokon til tyngsel
  2. tyngjande kjensle;
    tung hug, mismot;
    trøyttleik
    Døme
    • kjenne tyngselen for brystet;
    • det kom slik tyngsel over han;
    • tyngselen kom sigande over han så han sovna

så snart, so snart

subjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer like etter noko anna;
straks (2, like etter at
Døme
  • ho sovna så snart ho la hovudet på puta;
  • så snart det ikkje regna, løp dei ut

utasa

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • bli heilt utasa av turen;
  • den utasa ungen sovna på ein blunk

vrake

vraka

verb
kløyvd infinitiv: vraka

Opphav

av lågtysk wraken eller av vrak (1

Tyding og bruk

  1. forkaste som ueigna;
    forsmå (1), vise bort;
    Døme
    • vrake eit framlegg;
    • jenta vraka guten
  2. om vrakar: granske varekvalitet og skilje ut det som ikkje held mål
    Døme
    • vrake fisk;
    • vrake tømmer
  3. gjere til vrak;
    øydeleggje
    Døme
    • han sovna ved rattet og vraka bilen

Faste uttrykk

  • velje og vrake
    ta det ein helst vil ha
    • det er berre å velje og vrake frå menyen;
    • du kan velje og vrake frå eit utval italienske vinar

armkrok

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i bunden form eintal: krok, vinkel mellom over- og underarm når armen er bøygd
Døme
  • han sovna i armkroken hans

til 1

subjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer fram til eit tidspunkt;
til dess at
Døme
  • ho gjekk til ho ikkje orka meir;
  • julenissen venta til alle barna hadde sovna