Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar;
    • du blir berre rarare med åra;
    • det er den raraste filmen eg har sett
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene

snål 1

adjektiv

Opphav

kanskje samanheng med snu (2; opphavleg ‘rask’

Tyding og bruk

  1. som overraskar eller er uvanleg;
    merkeleg, pussig, artig
    Døme
    • eit snålt påfunn;
    • den snålaste sveisen eg har sett;
    • dei er litt snåle og rare, men så flotte!
  2. fin, søt;
    Døme
    • ho var kledd i ein ny og snål kjole

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr

strupe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strúpi, strjúpi

Tyding og bruk

  1. fremre del av halsen
  2. øvste del av luft- og matrøyret
    Døme
    • det kom nokre rare lydar frå strupen

Faste uttrykk

  • fukte/væte strupen
    drikke (litt)
  • gå/fly i strupen på
    gå til åtak på
    • partane gjekk i strupen på kvarandre;
    • dei flaug i strupen på kvarandre under debatten
  • kniven på strupen
    trugsel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noko
    • han har kniven på strupen;
    • ho får kniven på strupen;
    • dei set kniven på strupen til styret;
    • dette er eit lag med kniven på strupen;
    • for mange er det kniven på strupen

greie 1

substantiv hokjønn

Opphav

av greie (3

Tyding og bruk

  1. orden, skikk
    Døme
    • det er inga greie på dette
  2. reiskap, innretning, hjelperåd
    Døme
    • ei greie til å hakke med
  3. sak, tilhøve
    Døme
    • dette er gode greier;
    • innsatsen var ikkje rare greiene
  4. noko ein liker eller er flink til;
    spesialitet
    Døme
    • oppvask er ikkje hans greie

Faste uttrykk

  • få greie på
    få kjennskap til;
    få nyss om
    • når mor får greie på dette, skal det bli huskestove!
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • ha greie på
    ha kunnskap om eller kjennskap til;
    ha skjøn på
    • dette er forhold han ikkje har greie på
  • heile greia
    alt i hop
    • eg vart trøytt av heile greia
  • kva er greia?
    brukt for å spørje om korleis ein skal tolke ei nemnd hending eller ein nemnd situasjon
    • kva med den nye tv-serien, kva er greia?
    • kva er greia med kniv til dressingen?
  • og greier
    og kva det fører med seg;
    og sånn
    • vi budde på hotell og greier;
    • det var dans og greier

folk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt folk

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som høyrer saman i slekt, historie eller kultur;
    Døme
    • det norske folket;
    • folket vårt;
    • eit lite folk;
    • alle folk på jorda;
    • eit asiatisk folk;
    • folket i nord
  2. særleg i ubunden fleirtal: menneske (2)
    Døme
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • det var mange folk på toget;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kjem folk;
    • her bur det folk;
    • det er folk i huset;
    • vere i lag med folk;
    • ute blant folk
  3. i bunden form eintal: borgarane i eit land, ein by eller ei bygd
    Døme
    • tene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • ha lit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelege personar utan særskild makt eller rikdom;
    Døme
    • vanlege folk;
    • ei kvinne av folket;
    • nå ut til folket;
    • kome folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • vere ein del av folket
  5. person i ein arbeidsstyrke;
    mannskap (1, dei tilsette, stab (3)
    Døme
    • leige folk;
    • folk og farkost;
    • rekruttere fleire folk
  6. gruppe menneske med sams tru, interesse, verksemd, særmerke eller liknande
    Døme
    • folk i næringslivet;
    • folk i filmbransjen
  7. dei fleste;
    Døme
    • folk er rare;
    • folk vil ha meir fritid;
    • kva skal folk tru?
  8. skikkeleg og sedeleg menneske
    Døme
    • gjere folk av nokon;
    • no må du oppføre deg som folk
  9. gift par

Faste uttrykk

  • folk flest
    folk i det heile;
    fleirtalet
    • noko som kjem folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    1. folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det vart kaldt for folk og fe
    2. kvar og ein;
      einkvan (2)
      • vere omtykt av både folk og fe

snabel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. langt og spist nase- eller munnparti på visse dyr
    Døme
    • elefanten har ein lang og kraftig snabel
  2. lang, spiss framståande del på noko
    Døme
    • han hadde nokre rare sko med snablar på

skrullete

adjektiv

Tyding og bruk

full av griller, rare innfall eller innbillingar;

ikkje rar

Tyding og bruk

ikkje god;
dårleg, ring;
Sjå: rar
Døme
  • helsa var ikkje rar;
  • han fekk ikkje rare hjelpa;
  • det er ikkje rare greiene

krummelur

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk krumelur ‘krusedull’

Tyding og bruk

Døme
  • alle slags rare krummelurar