Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
43 treff
Nynorskordboka
43
oppslagsord
urokse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úrr
Tyding og bruk
utdøydd okse som
storfe
er avla fram frå
;
Bos primigenius
Artikkelside
gjeldokse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gjeld
(
3
III
, 3)
okse
Artikkelside
gjeld
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
geldr
;
samanheng
med
gjelde
(
2
II)
Tyding og bruk
om hodyr: som ikkje ber foster når det normalt skal gjere det
Døme
ei gjeld ku
;
kua står gjeld
om mjølkedyr: som ikkje gjev mjølk dei siste vekene før ny fødsel
om hanndyr: kastrert
;
ufruktbar
(2)
Døme
ein gjeld okse
Artikkelside
torero
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
spansk
, av
toro
‘okse’
;
same opphav som
tyr
Tyding og bruk
person som deltek i
tyrefekting
;
tyrefektar
Artikkelside
toreador
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
spansk
av
toro
‘okse’
;
same opphav som
tyr
Tyding og bruk
eldre
nemning for
torero
;
tyrefektar
Artikkelside
storfe
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
større husdyr, særleg ku og okse
;
jamfør
småfe
og
fjørfe
Artikkelside
tjukkhuda
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med tjukk hud
Døme
ein tjukkhuda okse
i overført tyding: som toler kritikk
;
motsett
tynnhuda
(2)
,
kjenslevar
(1)
Døme
ein tjukkhuda politikar
;
ein lyt vere tjukkhuda om ein skal greie denne jobben
Artikkelside
stut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stútr
, opphavleg ‘dyr med avstumpa horn’
Tyding og bruk
hanndyr av storfe
;
okse
(1)
Døme
ale opp stutar til slakt
Faste uttrykk
dum som ein stut
svært dum
Artikkelside
ringe
3
III
ringa
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
hringa
‘setje ring på’ og
hringja
‘kringsetja’
Tyding og bruk
setje ring på
Døme
ringe ein okse
kringsetje
,
omringe
(2)
Døme
ringe inn nokon
Faste uttrykk
ringe inn
omringe
(1)
ein steingard ringar inn hagen
;
landskapet er ringa inn av fjell og brear
teikne ring rundt
ringe inn feilen med raudt
ringe seg
bøye seg saman i ein ring
;
lage ring(ar)
katten ringa seg i hop
;
håret hennar ringa seg
;
dei ringar seg rundt elden
Artikkelside
ring
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hringr
Tyding og bruk
smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
Døme
gå med ring på fingeren
;
ein okse med ring i nasen
;
pumpe luft i ringane på ein sykkel
som etterledd i ord som
giftering
øyrering
sirkelforma linje
;
krins
(1)
,
sirkel
(2)
Døme
ring rundt månen varslar snø
;
glasa set ringar på bordet
;
danse i ring
;
gå i ring
som etterledd i ord som
altarring
årring
podium med tau rundt til boksekamp
;
boksering
lag, organisasjon
som etterledd i ord som
forsøksring
leikarring
spionring
samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad
Faste uttrykk
dei olympiske ringane
symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
ringen er slutta
noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
slå ring om
verne, beskytte
slekt og vener slo ring om han
som ringar i vatnet
om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange
;
som eld i tørt gras
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100