Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
11 treff
Nynorskordboka
11
oppslagsord
kreppe
3
III
kreppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kreppa
‘trykkje saman, klemme’
;
jamfør
kreppe
(
2
II)
Tyding og bruk
krøkje, klemme saman
;
krulle inn
gjere smalare, knipe inn
Artikkelside
lokke
2
II
lokka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lokk
(
2
II)
Faste uttrykk
lokke seg
falle i lokkar
;
krulle seg
håret lokka seg kring hovudet
Artikkelside
kveile
kveila
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage
kveilar
;
leggje i kveilar
Døme
kveile opp tauet
Faste uttrykk
kveile seg saman
om dyr eller menneske: krulle seg saman
Artikkelside
krulle
2
II
krulla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
krulla
Tyding og bruk
gjere bølgjete
;
skrukke
(
2
II)
Døme
krulle saman eit papir
bøye i ring eller boge
Døme
grisen krullar rova
lage ein
krull
(2)
;
hope saman
Faste uttrykk
krulle seg
krype saman
ho krullar seg saman
Artikkelside
krulle seg
Tyding og bruk
krype saman
;
Sjå:
krulle
Døme
ho krullar seg saman
Artikkelside
lokke seg
Tyding og bruk
falle i lokkar
;
krulle seg
;
Sjå:
lokke
Døme
håret lokka seg kring hovudet
Artikkelside
kveile seg saman
Tyding og bruk
om dyr eller menneske: krulle seg saman
;
Sjå:
kveile
Artikkelside
kaure
2
II
kaura
verb
Vis bøying
Opphav
av
kaure
(
1
I)
Tyding og bruk
skjere spon, spikke fliser til kveike
Døme
kaure av veden
krulle
(
2
II)
,
kruse
(
2
II)
Døme
mosen kaurar seg
;
det kaurar på vassyta
Artikkelside
kurve
2
II
kurva
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
kurre
(
1
I)
og kanskje
knurve
Tyding og bruk
brette saman
;
krølle
(
2
II
, 4)
;
krulle
(
2
II
, 1)
Artikkelside
krull
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
krulle
(
2
II)
Tyding og bruk
noko som er krulla saman
;
krulla hårlokk
Døme
grisen har krull på halen
;
eit hår med store krullar
liten hop eller krins
;
lita klyngje
Døme
ein krull av gamle hus
som etterledd i ord som
skogkrull
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100