Nynorskordboka
kveile
kveila
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kveilaå kveile | kveilar | kveila | har kveila | kveil!kveila!kveile! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kveila + substantiv | kveila + substantiv | den/det kveila + substantiv | kveila + substantiv | kveilande |
Tyding og bruk
lage kveilar;
leggje i kveilar
Døme
- kveile opp tauet
Faste uttrykk
- kveile seg samanom dyr eller menneske: krulle seg saman