Avansert søk

14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

sengekos, sengkos

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kos i senga, særleg brukt om sex;

syklubb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som regelbunde møtest for å sy
  2. i overført tyding: klubb som berre driv med kos
    Døme
    • kommunestyret skal ikkje vere nokon syklubb

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over, særleg med handa;
    Døme
    • stryke nokon over håret;
    • stryke seg over munnen med handbaken;
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. glatte med strykejern
    Døme
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    slette ut, fjerne
    Døme
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • heile kapitalen vart stroken;
    • sinnet var som stroke av henne
  4. la gå ut;
    sløyfe
    Døme
    • stryke som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Døme
    • stryke av seg lua
  6. stryke på i eit tynt lag;
    Døme
    • stryke på måling
  7. føre boge over strengene på strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  8. ikkje (la) bestå (1)
    Døme
    • stryke ein kandidat til eksamen;
    • ho strauk i matte
  9. presse rogn og mjølke ut av fisk
    Døme
    • stryke laksen
  10. fare snøgt;
    Døme
    • stryke på dør;
    • stryke av garde;
    • flya stryk like over hustaka;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
  • stryke med
    setje livet til;
    døy;
    gå tapt
    • ein hest strauk med i ein låvebrann;
    • fleire millionar kroner kan stryke med
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stryke sin kos
    forsvinne

kos 3

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå fransk, frå latin cursus ‘veg, retning’; same opphav som kurs (1

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • dra sin kos
    fare sin veg

dra sin kos

Tyding og bruk

fare sin veg;
Sjå: kos

kos 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kose (3

Tyding og bruk

  1. lun hyggje
    Døme
    • kos kring leirbålet
  2. Døme
    • få ein kos

kos 4

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ha det kos;
  • ei kos gåve

koscher

adjektiv

Uttale

kåsˊjer eller  kosˊjer

Opphav

frå hebraisk ‘brukeleg’

Tyding og bruk

om mat og anna: som er tillaten og handsama rituelt etter jødiske føresegner

koseleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det følgjer kos med;
    Døme
    • ei koseleg stund
  2. som ein kan like;
    Døme
    • ein koseleg kar

kjæledyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyr som ein held for hyggje og kos;
til skilnad frå husdyr
Døme
  • hundar, kattar og andre kjæledyr