Avansert søk

49 treff

Nynorskordboka 49 oppslagsord

bryst

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brjóst

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og mage;
    Døme
    • ha hår på brystet;
    • ha vondt i brystet
  2. kvar av to halvkuleforma kroppsdelar på framsida av overkroppen til kvinner som inneheld mjølkekjertlar;
    Døme
    • leggje barnet til brystet;
    • gje bryst
  3. del av klesplagg som dekkjer brystet;
    jamfør skjortebryst
  4. kortform av brystsymjing
    Døme
    • ho vann 100 m bryst

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    vere vanskeleg å akseptere
    • ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
  • gje bryst
  • slå seg for brystet
    1. uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
      • han stod på kne og slo seg for brystet til ho bad han kome inn att
    2. uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv
      • dei kan slå seg for brystet etter ein vellukka festkveld
  • slå seg på brystet
    uttrykkje styrke og sjølvtillit
    • dei har slått seg på brystet og trudd at dei var i toppsjiktet
  • suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv

huk 3

substantiv ubøyeleg

Faste uttrykk

  • på huk
    med bøygde kne og baken ned mot hælane
    • sitje på huk;
    • eg sette meg på huk

bøye 3

bøya

verb

Opphav

norrønt beygja; i tyding 4 samanheng med latin declinare og med same opphav som boge og bug

Tyding og bruk

  1. gje boge- eller vinkelform;
    gjere krokete;
    tvinge opp, ned eller til sides
    Døme
    • bøye jern;
    • bøye greinene til sides;
    • laget bøyer og tøyer etter trening;
    • han bøygde seg ned for å ta opp noko frå golvet;
    • gjestene bøygde seg i respekt framfor kista
  2. gjere mjuk (4);
    tvinge til å gje seg eller lyde
    Døme
    • bøye viljen
  3. gjere ein bøyg
    Døme
    • bøye av frå vegen;
    • bøye unna for eit slag
  4. i språkvitskap: bruke eller rekne opp dei grammatiske formene for eit ord; jamfør deklinere, komparere og konjugere
    Døme
    • bøye verbet i alle tidene

Faste uttrykk

  • bøye av
    vike for press
  • bøye kne for
    1. knele for
    2. vise seg underdanig eller vise respekt for
  • bøye seg
    gje etter, godta;
    audmjuke seg
  • bøye seg i støvet for
    syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
  • bøye under seg
    kue nokon
  • bøye unna
    vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg

søkke 2

søkka

verb

Opphav

norrønt søkkva

Tyding og bruk

  1. sige eller gli nedetter
    Døme
    • båtane støytte i hop og sokk;
    • sola sokk i havet;
    • grumset søkk ned på botnen;
    • hjula sokk ned i gjørma;
    • snøen søkk i hop
  2. bli lågare
    Døme
    • prisane søkk;
    • talet på medlemer har sokke
    • brukt som adjektiv:
      • søkkande elevtal
  3. sige saman;
    Døme
    • søkke saman;
    • søkke i kne
  4. gli inn eller trengje seg djupt inn
    Døme
    • øksa sokk godt inn i treleggen
  5. gje ein dump, kjøvd lyd
    Døme
    • han gjekk i bakken så det sokk;
    • det sokk i heile huset av smellen
  6. gje eit rykk
    Døme
    • det sokk i henne da ho høyrde det

Faste uttrykk

  • vere som sokken i jorda
    vere heilt borte
    • sykkelen er som sokken i jorda

utfall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. rask rørsle mot;
    plutseleg åtak (1)
    Døme
    • fektaren gjorde små utfall;
    • oksen gjorde eit utfall mot turgåarane
  2. i overført tyding: skarp kritikk
    Døme
    • kome med harde utfall mot styresmaktene
  3. resultat av noko;
    utgang, slutt
    Døme
    • utfallet av valet;
    • krisa fekk eit lykkeleg utfall
  4. i styrkjetrening: styrkeøving der ein set det eine beinet langt framfor det andre og bøyer seg ned slik at ein har rett vinkel i begge kne
  5. jamfør utfallsos

telemarkssving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sving brukt i telemarkskøyring, med bøygde kne og med tyngda på den ytre skia og med den andre litt bak i halv plog (3)
Døme
  • ho køyrde nedoverbakken i slake telemarkssvingar

knele

knela

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kne

Tyding og bruk

  1. gå ned på eitt eller begge kne(a);
    Døme
    • knele ved altaret
  2. gje etter for slitasje eller belasting
    Døme
    • pc-en knelte

knee

knea

verb

Tyding og bruk

  1. falle på kne, bøye kne
    Døme
    • knee framfor altaret
  2. gå med krokete kne

slå seg for brystet

Tyding og bruk

Sjå: bryst
  1. uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
    Døme
    • han stod på kne og slo seg for brystet til ho bad han kome inn att
  2. uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv
    Døme
    • dei kan slå seg for brystet etter ein vellukka festkveld

forslått

adjektiv

Tyding og bruk

som har slått seg eller er vorten slått;
skadd;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • eit forslått kne;
    • i det forslåtte andletet;
    • biletet viste forslåtte folk liggjande på gata
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • kroppen var forslått etter ulykka;
    • dei var nedkjølte og kraftig forslått