Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

sprute

spruta

verb

Opphav

samanheng med norrønt sproti ‘ungt skot på tre’; opphavleg ‘skyte fram, spire’

Tyding og bruk

  1. sleppe ut væske
    Døme
    • det spruta vatn ut av slangen
  2. Døme
    • dra til nokon så blodet sprutar;
    • regne så det sprutar;
    • søla spruta kring føtene
  3. Døme
    • køyre så grusen sprutar;
    • snøen spruta unna skiene
  4. Døme
    • sprute vatn på nokon
  5. sende ut
    Døme
    • sprute gneistar
  6. Døme
    • sprute ut i lått

jamne 3

jamna

verb

Opphav

norrønt jafna

Tyding og bruk

  1. gjere jamn (1);
    slette, glatte;
    planere
    Døme
    • jamne vegen
  2. gjere (suppe, saus eller liknande) høveleg tjuktflytande med mjøl, smør eller liknande
    Døme
    • jamne sausen med litt mjøl
  3. i språkvitskap: gjere lik, assimilere (1);
    Døme
    • vokalane i jamvektsorda har vorte jamna

Faste uttrykk

  • jamne med jorda
    leggje (hus, byar) i ruinar
  • jamne seg
    kome i orden;
    ordne seg
  • jamne til
    gjere jamn
    • jamne til grusen med ei rake
  • jamne ut
    1. gjere jamn
      • jamne ut vegen
    2. gjere meir einsarta;
      gjere skilnader mindre
      • jamne ut sosiale skilnader;
      • motsetningane jamna seg ut etter kvart
  • jamne vegen for nokon
    rydde bort vanskar og stengsler for nokon

ujamn

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er jamn (1);
    humpete, skrukkete, ruglete
    Døme
    • ujamn overflate
  2. ulikt fordelt;
    ikkje likeleg
    Døme
    • strø grusen ujamt;
    • ujamn fordeling av goda
  3. skiftande i styrke;
    ikkje regelfast;
    rykkevis
    Døme
    • ujamn vind;
    • ujamn fart
  4. av ulik storleik, styrke eller liknande
    Døme
    • potetene er ujamne;
    • ujamne konkurrentar;
    • ujamn kamp
  5. av skiftande (og delvis dårleg) kvalitet;
    Døme
    • romanen er ujamn;
    • ujamne prestasjonar;
    • ujamt humør

jamne til

Tyding og bruk

gjere jamn;
Sjå: jamne
Døme
  • jamne til grusen med ei rake

krase

krasa

verb
kløyvd infinitiv: krasa

Opphav

lydord med opphavleg tyding ‘krype, rasle’

Tyding og bruk

  1. slå eller klemme noko sund;
    knuse i betar
    Døme
    • få krasa ein finger;
    • ho krasa sigaretten ned i asfalten
  2. Døme
    • det krasar i grusen

knase

knasa

verb
kløyvd infinitiv: knasa

Opphav

samanheng med knuse

Tyding og bruk

  1. knuse i små bitar
    Døme
    • ho knasa glaset
  2. lyde som om noko blir knust
    Døme
    • det knasar i grusen