Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

flog

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flog; samanheng med fly (10

Tyding og bruk

  1. det å flyge i lufta;
    Døme
    • ein fugl i flog
  2. bratt fjellside;
  3. renning, flyging ute, sverming
    Døme
    • vere, kome i vilt flog;
    • ta floget;
    • ta, leggje til flogs;
    • jage nokon på flog;
    • i (same) floget;
    • få flog på noko;
    • vere ute på flog
  4. rensle, flage i kroppen (til dømes av gikt)
    Døme
    • ryggflog
  5. i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting;
    Døme
    • det er (poetisk) flog i diktet
  6. Døme
    • uthuset ligg i flog med stova
  7. brett på ski eller mei

Faste uttrykk

  • i eitt flog
    utan stans

rose 2, ròse

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rosi ‘stormbye’; av ruse (3

Tyding og bruk

Døme
  • vinden bles i kast og ròser

stormflage

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stutt ri med storm;

sinneri

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør ri (1

Tyding og bruk

ri eller flage av sinne (1;

sinneflage

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

flage eller ri av sinne (1;

fauke

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med fyke

Tyding og bruk

anfall, flage, ri (av sjukdom, sinne, uvêr)

frostri

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ri (1, 3), flage (1, 2) med frost i kroppen
    Døme
    • han fekk feber og frostrier
  2. periode med frostvêr

flygel 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med flage (1

Tyding og bruk

rensel

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør rensle

Tyding og bruk

  1. renning (1, springing
    Døme
    • rensel på døra
  2. verk, sting, flage (av gikt)
    Døme
    • dei gamle hadde rensel, dei unge har gikt i hoftene

flage 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flaga; truleg samanheng med flat (2

Tyding og bruk

  1. vindkast, bye, eling (1)
    Døme
    • vinden kom i flager
  2. Døme
    • få ei flage;
    • det gjekk kalde flager gjennom han