Avansert søk

77 treff

Nynorskordboka 77 oppslagsord

solospel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av solo (2

Tyding og bruk

  1. i musikk eller lagspel: spel utført av éin person
    Døme
    • øve på solospel;
    • for mykje solospel øydelegg lagspelet
  2. i overført tyding: det at ein person i ei gruppe bryt ut og handlar på eiga hand
    Døme
    • partiet godtok ikkje noko solospel av representantane i denne saka

skismatikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som bryt med kyrkjesamfunnet sitt for å skipe eller gå over til ei ny sekt;
jamfør skisma (1)

vulkan

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av Vulcanus, namn på den romerske eldguden som ein trudde hadde smie i vulkanane

Tyding og bruk

  1. stad (ofte kjegleforma fjell) med opning i jordskorpa der magma og gass bryt fram frå det indre av jorda under utbrot;
    eldsprutande fjell
    Døme
    • det spruta eld og rann lava frå vulkanen;
    • ein slokna vulkan
  2. i overført tyding: (person med) sterke kjensler som kan gje seg kraftige uttrykk
    Døme
    • han vart ein vulkan av raseri

Faste uttrykk

  • leve på ein vulkan
    leve under svært ustabile, utrygge tilhøve

skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Tyding og bruk

  1. som hallar til eine sida;
    ikkje rett;
    skakk, skrå
    Døme
    • ha skeiv rygg;
    • skeiv nase;
    • skeive hælar;
    • eit skeivt smil;
    • det skeive tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skeivt
  2. Døme
    • gje ei skeiv framstilling av noko;
    • gå på skeive
  3. som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Døme
    • ein møtestad for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjonar og miljø
    • brukt som substantiv:
      • mange har framleis negative haldningar til skeive

Faste uttrykk

  • gå sin skeive gang
    utvikle seg eller utvikle seg tilfeldig og ofte uheldig
  • kome skeivt ut
    kome gale av stad
  • på skeive
    • på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    • på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • sjå skeivt til
    sjå på med uvilje eller mistru
  • skeiv vinkel
    vinkel som ikkje er 90 grader

lever

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lifr

Tyding og bruk

stor kjertel som skil ut gall (1, 1)
Døme
  • ha småsei og lever til middag;
  • levra bryt ned alkohol

Faste uttrykk

  • frisk på levra
    kvik, opplagd, lystig
  • snakke rett frå levra
    seie rett ut det ein meiner
    • ho snakkar alltid rett frå levra

integrere

integrera

verb

Opphav

av latin integrare ‘gjere heil’, av integer ‘urørt, uskadd’

Tyding og bruk

  1. gå inn som del av, smelte saman til eit heile;
    Døme
    • dei har klart å integrere seg i det norske samfunnet;
    • den norske skulen skal vere ein skule som integrerer alle elevane;
    • miljøvernomsyn skal integrerast i alle sektorar av samfunnet
    • brukt som adjektiv
      • forsking blir ein integrert del av verksemda
  2. i matematikk: rekne ut eit integral

Faste uttrykk

  • integrert krins
    i elektronikk: brikke (6) av halvleiarmateriale, oftast silisium, som inneheld ein elektronisk krins
  • integrert undervising
    undervising som bryt med den vanlege faginndelinga;
    tverrfagleg undervising

hus

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hús

Tyding og bruk

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
    Døme
    • byggje hus;
    • ha både hus og hytte;
    • eit hus med tre etasjar;
    • setje opp nye hus på garden
  2. Døme
    • ha hus og heim;
    • vere herre i eige hus;
    • kona i huset;
    • stelle i huset
  3. personar som bur i eit hus;
    husstand, huslyd, familie
    Døme
    • vekkje heile huset;
    • ein ven av huset
  4. kongeleg eller adeleg familie eller slekt
    Døme
    • huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
  6. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
  7. brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
  9. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
  10. i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel;
    kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy

Faste uttrykk

  • fullt hus
    • sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    • i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    • beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • gå hus forbi
    ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
    • humoristiske poeng går publikum hus forbi;
    • mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • halde ope hus
    ta imot gjester utan særskild innbeding
  • hus under kvar busk
    tilhaldsstad kor som helst
  • i hus
    under tak;
    innandørs
    • få avlinga i hus;
    • kome i hus før uvêret bryt laus
  • ikkje til å vere i hus med
    umogleg å bu saman med
  • på huset
    • på arbeidsplassen;
      internt
      • vi jobbar med idéutvikling her på huset
    • som blir betalt av ein restaurant eller liknande
      • denne ølflaska er på huset

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Tyding og bruk

  1. om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til skilnad frå blaut (2) og mjuk (1)
    Døme
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • hardt brød;
    • fjellbjørka er hard i veden;
    • ei hard seng;
    • ha hard avføring;
    • ein hard knute
  2. kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
    Døme
    • eit hardt slag;
    • eit hardt åtak;
    • bli sett på ei hard prøve;
    • det er hard konkurranse om plassane;
    • oppussing er hardt arbeid;
    • få ein hard medfart;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • arbeide hardt;
      • støyte staven hardt mot golvet
  3. som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre;
    streng, urokkeleg, stri, uvenleg
    Døme
    • ha eit hardt sinn;
    • motta hard kritikk;
    • han var hard med barna
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånleg
  4. som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler;
    som toler mykje
    Døme
    • vere hard i hugen;
    • ei hard dame
  5. om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
    Døme
    • harde kår;
    • ein hard lagnad;
    • harde vilkår;
    • det vart ein hard vinter
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvd;
      • vere hardt medteken av sjukdom;
      • sitje hardt i det
  6. som tydeleg bryt med ein annan tilstand;
    skarp
    Døme
    • ein hard sving;
    • dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle

Faste uttrykk

  • den harde kjernen
    dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
  • ei hard nøtt å knekkje
    ei vanskeleg oppgåve
  • gjere seg hard
    (førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
  • gå hardt for seg
    gå føre seg på ein hardhendt måte
  • gå hardt ut
    kome med sterk kritikk
    • dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket;
    • partiet gjekk hardt ut mot forslaget
  • halde hardt
    vere vanskeleg;
    lykkast berre så vidt
    • det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
  • hard valuta
    • sterkt etterspurd valuta
    • noko som er ettertrakta
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bod
    vanskelege tilhøve
    • der var harde bod i trettiåra
  • harde konsonantar
    ustemde konsonantar;
    til skilnad frå blaute konsonantar
    • p, t og k er harde konsonantar
  • harde trafikantar
    bilistar;
    til skilnad frå mjuke trafikantar
  • hardt vatn
    kalkhaldig vatn
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
    • oppdrettsnæringa er i hardt vêr;
    • ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • setje hardt mot hardt
    svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren;
    gje att med same mynt
  • ta hardt i

forbryte

forbryta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘bryte sund, krenkje’; av for- (2 og bryte

Tyding og bruk

miste noko på grunn av at ein bryt lova
Døme
  • forbryte retten sin;
  • forbryte gods

Faste uttrykk

  • forbryte seg
    gjere noko ulovleg

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte