Nynorskordboka
skismatikar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein skismatikar | skismatikaren | skismatikarar | skismatikarane |
Tyding og bruk
person som bryt med kyrkjesamfunnet sitt for å skipe eller gå over til ei ny sekt;
jamfør skisma (1)