Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

sjølvdaud, sjølvdød

adjektiv

Opphav

norrønt sjalfdauðr

Tyding og bruk

som er daud av alderdom eller sjukdom (særleg om dyr som vanlegvis bli slakta)
Døme
  • ei sjølvdaud høne

senildement

adjektiv

Tyding og bruk

eldre nemning for å vere mentalt svekt på grunn av alderdom;
jamfør demens

senil

adjektiv

Opphav

frå latin, av senex ‘gammal’

Tyding og bruk

(mentalt) svekt på grunn av alderdom

elde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av dansk ælde, jamfør norrønt elli, samanheng med elde (4; eldre og alder

Tyding og bruk

høg alder;
langt tilvære;
Døme
  • bli krokete av elde;
  • papiret er gult av elde

lære 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk lere; jamfør lære (3

Tyding og bruk

  1. fastsett, regulert opplæring og undervisning som fører fram til godkjend yrkesutdanning
    Døme
    • gå eitt år på skule og to år i lære
  2. framstilling av og utgreiing om eit emne;
    fag, vitskap
    Døme
    • gerontologi er læra om alderdom og aldring
  3. samling av læresetningar;
    grunnsyn;
    teori
    Døme
    • luthersk lære;
    • den marxistiske læra;
    • vike av frå den rette læra

Faste uttrykk

  • gå i lære
  • liv og lære
    det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere;
    teori og praksis
    • hos henne er det langt mellom liv og lære

barndom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tid da ein er barn
    Døme
    • minnast barndomen
  2. i overført tyding: første utviklingssteg
    Døme
    • gå tilbake i tid til bilens barndom

Faste uttrykk

  • gå i barndomen
    vere så sløv av alderdom at ein ber seg åt som eit barn

alder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aldr; samanheng med ale (2

Tyding og bruk

  1. tid som noko(n) har vore til i
    Døme
    • spørje etter alderen;
    • vere stor etter, for alderen;
    • døy i ung alder;
    • oppnå høg alder
  2. viss del av levetida;
    Døme
    • i sin beste alder;
    • folk i alle aldrar;
    • ungdom i 15–16-årsalderen;
    • fysisk og mental alder
  3. høg alder, alderdom
    Døme
    • dra på alderen;
    • bere alderen godt;
    • ta til å merke alderen;
    • med alderen
  4. særleg i samansetningar: tidbolk, tidsalder

Faste uttrykk

  • den farlege alderen
    alder med stor handlefridom og lite røynsle;
    ungdomsåra

trygding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordning der ein kunde betaler inn regelfaste summar til eit trygdelag mot å få ei avtalt utbetaling som vederlag i visse framtidige tilfelle, til dømes ved skade, ulykke, dødsfall, alderdom eller anna;
Døme
  • trygding av innbu

gå i barndomen

Tyding og bruk

vere så sløv av alderdom at ein ber seg åt som eit barn;
Sjå: barndom

humen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. slapp, i ulage
    Døme
    • hesten stod der humen og ville ikkje ete
  2. håttlaus av alderdom, sløva
    Døme
    • han tek til å bli humen no