Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 177 oppslagsord

grøft

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grǫptr; samanheng med grave (2

Tyding og bruk

graven (open eller attfylt) renne i jorda til å leie bort vatn eller leggje ned røyr, kablar eller liknande
Døme
  • grave ei grøft;
  • ei open grøft

Faste uttrykk

  • i grøfta
    • utfor vegen
      • bilen køyrde i grøfta
    • inn i ein destruktiv tilstand
      • køyre forretninga i grøfta;
      • prosjektet enda i grøfta

akebrett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brett (2 til å ake med
Døme
  • renne på akebrett

ski

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skíð n; samanheng med skeid

Tyding og bruk

  1. reiskap til å feste på kvar fot og gå eller gli på snø med
    Døme
    • gå, hoppe, renne, stå på ski
    • òg: reiskap til å køyre på vatn med; jamfør vass-ski
  2. (brei) mei til å setje under kjelke, slede eller liknande;
    òg: landingsmei
    Døme
    • flyet hadde ski under så det kunne lande på snøen

strøyme

strøyma

verb

Opphav

norrønt streyma; av straum

Tyding og bruk

  1. (om væske) gå i straum (1), flyte (i stor mengd), fløyme
    Døme
    • tårene strøymer;
    • regnet strøymer ned
  2. kome i stor mengd, dra tett i tett
    Døme
    • gåvene strøymer inn;
    • gamle minne strøymer;
    • folk strøymde ut frå konsertsalen
  3. (om lyd el anna sanseinntrykk) lyde (2, velle (1
    Døme
    • det strøymde musikk ut gjennom vindauget
  4. overføre og spele av lyd eller film løpande utan å ha lagra på førehand

Faste uttrykk

  • strøyme over
    òg i overført tyding: renne over
    • det strøymde over i badekaret;
    • strøyme over av ihuge for saka

ål 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áll, kanskje samanheng med V ål

Tyding og bruk

  1. mørk stripe langs ryggen på dyr
  2. renne, djup fòr i botnen av elv eller innsjø djupål

æle

æla

verb

Opphav

av ål (2

Tyding og bruk

særleg om korn: brydde, renne (3, gro (2

vorpe 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med varp

Tyding og bruk

bom til å renne varpen på til veving;

vev 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vefr; av veve

Tyding og bruk

  1. tråd som er opplagd til veving;
    vove stoff, tøy
    Døme
    • bragdevev;
    • flossvev;
    • toskaftvev;
    • setje opp ein vev
  2. måte noko er vove på
    Døme
    • tøyet er tett i veven

Faste uttrykk

  • livsens vev
    mangfaldet i livet
  • renne vev
    leggje renninga, varpet opp med så eller så mange trådar

vekke 4, vekkje 3

vekka, vekkja

verb

Opphav

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Tyding og bruk

  1. få til å vakne
    Døme
    • vekk meg tidleg;
    • vekke opp heile huset;
    • vekke nokon opp att frå dei døde
  2. i overført tyding: få til å tenkje seg om;
    friske, kveikje opp
    Døme
    • vekke folk til ettertanke;
    • vekke ungdomen for målsaka;
    • vekke til live gamle skikkar
  3. vere årsak til, skape
    Døme
    • vekke interesse, oppsikt, strid
  4. få til å renne
    Døme
    • vekke blodrispe, skjere seg til blods

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

  1. loddrett flate som skil mellom rom;
    loddrett avgrensing av ein bygning utetter
    Døme
    • døra i veggen mellom stova og kjøkkenet;
    • veggene på huset var raudmåla;
    • skodda var tjukk som ein vegg;
    • slikt snakk må ikkje kome utom veggene;
    • renne hovudet mot veggenmøte uovervinnelege hindringar;
    • framlegget er bort i veggene, bort i staur og veggermeiningslaust;
    • sjå bort i femte veggensjå tomt framfor seg
  2. (loddrett) side(flate)
    Døme
    • bukvegg;
    • fjellvegg;
    • sylindervegg

Faste uttrykk

  • møte veggen
    brått gå tom for krefter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda, framtida
  • setja til veggs
    stogga med overtydande argument
  • vegg i vegg
    ved sida av kvarandre (som grannar)