Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
73
oppslagsord
sprale
sprala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
spenne
(
3
III)
Tyding og bruk
vri kroppen
eller
lemene hit og dit
;
sprelle
,
spratle
gå og vere kar
;
sprade
(
2
II)
Artikkelside
snede
sneda
verb
Vis bøying
Opphav
av
sned
Tyding og bruk
skjere av
setje på skrå
;
vri
(
2
II)
,
vende
(
3
III)
Døme
snede på orda
Artikkelside
snare
2
II
snara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
snara
;
i
tyding
2 av
I snare
Tyding og bruk
vikle, vinde kring
;
vri
(
2
II)
;
tvinne
Døme
snare taumen rundt handa
;
hesten snara seg i tjoret
fange i
snare
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
snare seg inn i
vikle seg inn i
snare seg inn på
egle seg innpå (nokon)
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
føre handa, ein reiskap
eller liknande
med stor kraft mot noko(n) og
råke
(
2
II)
Døme
han slo meg
;
ho slo guten på kinnet med flathanda
;
slå neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå nokon helselaus
;
slå ei pasning
–
i fortball, sentre
;
slå floke
–
sjå
floke
(
1
I
, 5)
;
slå handa av
–
ikkje hjelpe lenger
;
slå seg på brystet
–
òg: skryte
;
slå av ei framtann
;
slå i ein spikar
;
slå i bordet
–
særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
;
slå på harpe, tromme
;
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
;
slå med vengene
;
slå opp ein gammal skade
;
slå på tråden
–
ringje
;
slå til nokon
;
auka kostnader slår ut i høgare prisar
dunke
,
støyte
slå hovudet mot veggen
hogge av, skjere
slå gras
i
musikk
: markere rytme med taktstokk
eller
hand
slå takta
i leik:
slå ball
banke
(
2
II)
,
pulsere
Døme
kjenne kor hjartet slår
;
hjartet mitt slår for deg
–
eg er innteken, glad i deg
sigre, vinne over
Døme
slå fienden
;
slå åtaket attende
;
slå ein i samløp
tvinge
(
2
II)
slå fienden på flukt
;
slå under seg store landvidder
råke
(
2
II)
Døme
bli slått av ei ulykke
;
det slo meg at dette var rett
–
stod med eitt klart
rive med, gjere verknad
ein film som slår
i
presens partisipp
:
ein slåande likskap
–
heilt klar, påfallande
lage lyd, smell
Døme
tora slår
;
klokka slår
;
vindauget stod og slo
;
flagget slo i vinden
få til, lage, skape
Døme
slå ein sirkel
;
slå ein tunnel
;
slå eld
;
slå alarm
prege
slå mynt
–
òg: tene pengar
gjere
slå stiften
;
muren slo sprekker
;
slå ring om
–
verne (noko(n))
;
slå ein strek over
–
òg: rekne som gløymd
;
slå krull på halen
binde
,
leggje
Døme
slå eit tau rundt noko(n)
;
slå papir rundt noko
;
slå armane rundt halsen på ein
knyte
(
1
I)
slå ein knute
;
slå knute på seg
helle, la strøyme, tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå lens
–
sjå
lens
(
2
II
, 1)
;
slå i seg ein dram
få (snøgt), kome i ei viss stode
eller
ein viss tilstand
Døme
slå auga ned
refleksivt
:
vri
(
2
II)
døra har slått seg
gje
slå seg i lag med
;
muren har slått seg på innsida
–
er rimet el. råsken
;
sjukdomen slo seg på lungene
–
sette seg fast i
;
slå seg til ro
–
roe seg
;
slå seg til ro med
–
nøye seg med
;
slå seg vrang
–
gjere seg vanskeleg, bli umogleg
;
slå att, opp døra
;
slå av, på lyset
;
slå etter, opp noko i ei bok
–
opne for å sjå etter
;
slå opp, saman boka
;
slå opp auga
–
opne auga
gje snøgt utslag
visaren slo ut
sprenge
,
trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
;
slå rot
–
røte seg; finne seg til rette
loge
(
2
II)
flammene slo i vêret
;
slå igjennom som forfattar
–
bli kjend
;
sjukdomen slo inn, ut
–
voks innetter, utetter i kroppen
;
ei rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
ruse, strøyme fram
bårene slo over båten
fortelje
,
melde
(
3
III)
Døme
slå ei plate, skrøne
;
slå nokon konkurs
;
slå av ein prat
;
ho slo opp med han
–
ho heva trulovinga med han
gå
(
1
I)
Døme
slå eit slag over golvet
;
refl:
slå seg med
–
gje seg med
baute
båten slo seg opp mot vinden
refleksivt
i faste
uttrykk
med partikkel, i faste
uttrykk
Faste uttrykk
få/slå kloa i
òg: få tak i
slå an på
flørte med ein gut, ei jente
slå an
fengje, bli omtykt
slå av på
minke (prisane, krava)
slå bort
ikkje vilje snakke om (noko)
slå eit slag for
gå i brodden for (noko)
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
slå frå seg
forsvare seg; gje opp tanken på
slå følgje med
gje seg i lag med
slå i hel
drepe
;
òg: bli kvitt, få unna
slå i hel tida med kortspel
slå ned på
kaste seg over, peike på
slå ned
òg: knekkje, knuse
slå om
skifte
slå opp
kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
hesten slo opp bak
–
hesten sparka bakover
slå saman
sameine
slå seg fram
òg: arbeide, streve seg fram
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg ned
setje seg; busetje seg
slå seg opp
arbeide seg fram
slå seg på
byrje med (handel)
slå seg til
gje seg til
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
godta, seie ja
;
gripe (hardt) inn
;
bere til
;
lykkast
slå ut
gjere brå rørsle utover
;
òg: vinne over
slå ut med armane
;
slå ut ei rute, ei tann
;
slå ut konkurrenten frå tevlinga
Artikkelside
glasblåsing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
framstilling av glasgjenstandar der ein formar smelta glas ved å blåse gjennom og vri på eit røyr
Artikkelside
framstille
framstilla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
føre fram
Døme
framstille
ein mistenkt for retten
føre (nokon) fram (for nokon) for å innleie kjennskap
;
presentere
(2)
Døme
bli framstilt for nokon
gje att (kunstnarleg), gje eit bilete av, skildre
;
illustrere
(1)
;
uttrykkje
;
leggje fram
;
vri til
Døme
diktaren
framstiller
livet og hendingane i bygda
;
målarstykket
framstiller
eit vinterlandskap
;
framstille
noko skjematisk
;
opposisjonen framstilte det som om regjeringa hadde all skylda
lage til, produsere, fabrikkere
Døme
framstille
plastartiklar
;
papir blir framstilt av tremasse
Artikkelside
forvri
,
forvride
forvrida
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
vri
(
2
II)
Tyding og bruk
skade med å
vri
(
2
II
, 1)
for hardt
Døme
han forvrei ankelen
forvrengje
,
fordreie
Døme
filmen har forvride dei historiske hendingane
Artikkelside
fordreie
fordreia
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
dreie
Tyding og bruk
gjere annleis
eller
ukjenneleg
;
vri på
Døme
fordreie røysta
;
fordreie sanninga
brukt som adjektiv
eit fordreidd andlet
Faste uttrykk
fordreie hovudet på
gjere forelska i seg
;
gjere innbilsk
Artikkelside
drypptørke
,
dryppturke
drypptørka, dryppturka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
henge opp klede til tørk utan å vri eller sentrifugere dei først
Døme
la bunadskjorta drypptørke etter vask
Artikkelside
dreie
dreia
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
få til å svive rundt ein akse
;
sveive
,
svinge
(2)
,
snu
(
2
II
, 1)
,
vri
(
2
II
, 1)
Døme
dreie rattet
;
dreie på rattet
;
dreie på hovudet
ta ei ny retning
Døme
vinden dreier vestleg
runde til, forme (eit emne som roterer) med skjerereiskap
;
svarve
(2)
Døme
dreie ein bolle
forme,
til dømes
leirgods, ved hjelp av
dreieskive
(1)
slå
(
2
II
, 1)
Døme
dreie til ein
Faste uttrykk
dreie av
manøvrere frå vinden eller kursen
dreie hovudet rundt på
gjere fortulla, forelska i seg
dreie rundt veslefingeren
ha makta over
dreie seg om
snu seg rundt
dreie seg om på hælen
handle om, gjelde
det er pengar att, det kan dreie seg om 50 000 kr
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100