Nynorskordboka
spratle
spratla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spratlaå spratle | spratlar | spratla | har spratla | spratl!spratla!spratle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spratla + substantiv | spratla + substantiv | den/det spratla + substantiv | spratla + substantiv | spratlande |
Opphav
samanheng med spraleTyding og bruk
Døme
- han spratlar med beina