Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 103 oppslagsord

gardsnamn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

namn på ein gard (1)
Døme
  • gardsnamnet Haug

gard

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr

Tyding og bruk

  1. eigedom på landet (1 med hus for menneske, husdyr og avlingar og med innmark og utmark
    Døme
    • garden Haug;
    • folket på garden;
    • drive eigen gard;
    • livet heime på garden;
    • det tunge arbeidet på garden
  2. inngjerda jordstykke (til dyrking);
  3. open plass mellom eller ved hus;
    gardsplass
    Døme
    • gå ut i garden for å leike
  4. større bustadhus eller forretningsbygg, særleg i eit byområde
    Døme
    • garden manglar heis
  5. Døme
    • hoppe over garden
  6. brukt som etterledd i samansetjingar: noko som liknar eit gjerde

Faste uttrykk

  • der i garden
    i det huset;
    på den plassen;
    hos den personen
    • ikkje noka overrasking der i garden
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • til gards
    til garden
    • kome til gards;
    • invitere til gards;
    • velkomen til gards!

gamling

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. gammal person
    Døme
    • møte ein gamling;
    • gamlingen på Haug;
    • gamlingane sit i parken når vêret er godt
  2. i bunden form fleirtal: eldste paret i ein huslyd;
    foreldra
    Døme
    • korleis er det med gamlingane?

gamlegubbe, gamalgubbe, gammalgubbe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i bunden form eintal: gammalkar
Døme
  • gamlegubben på Haug

fillehaug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

haug med filler

Faste uttrykk

  • forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
    bli borte fort og lydlaust

toppmålt

adjektiv

Tyding og bruk

om holmål: full med haug, topp på
  • i overført tyding: svær, mykje
    • ein toppmålt idiot

våle 1

våla

verb

Opphav

av vål (1

Tyding og bruk

dra i dunge, haug

vål 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

truleg samanheng med velte (2

Tyding og bruk

  1. samling av (brende) røter, stammer og kvister i utmark

væle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av vål (1

Tyding og bruk

  1. rotete haug, dunge, hop
    Døme
    • ei væle med kvist
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • i væle med
    i lag med, iblanda med

velte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av velte (3

Tyding og bruk

  1. noko som er velta eller lagt i haug
    Døme
    • rotvelte;
    • tømmervelte
  2. omsnudd eller nedlagd stilling
    Døme
    • ålvelte