Nynorskordboka
gammalkar, gamalkar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein gamalkar | gamalkaren | gamalkarar | gamalkarane |
| ein gammalkar | gammalkaren | gammalkarar | gammalkarane |
Opphav
jamfør kar (1Tyding og bruk
mann som verkar gammal (1);
jamfør gamlekar
Døme
- byrje å bli gammalkar