Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 118 oppslagsord

snømygl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

soppsjukdom som utviklar seg under snøen på eng og haustsådd korn;
Artikkelside

ski

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skíð n; samanheng med skeid

Tyding og bruk

  1. reiskap til å feste på kvar fot og gå eller gli på snø med
    Døme
    • gå, hoppe, renne, stå på ski
    • òg: reiskap til å køyre på vatn med; jamfør vass-ski
  2. (brei) mei til å setje under kjelke, slede eller liknande;
    òg: landingsmei
    Døme
    • flyet hadde ski under så det kunne lande på snøen
Artikkelside

drysse

dryssa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør svensk drösa ‘la falle’, av drjose; samanheng med drype (1 og drope

Tyding og bruk

  1. falle tett i små partiklar og spreiast utover;
    Døme
    • snøen drysser ned;
    • blada hadde begynt å drysse ned frå greinene
  2. spreie utover i eit tynt lag;
    Døme
    • drysse persille over potetene;
    • dryss over litt kveitemjøl og la deigen heve
Artikkelside

åte 2

åta

verb

Tyding og bruk

strø åt (1, 5) på snøen om våren
Artikkelside

åte 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt áta; av ete (2

Tyding og bruk

  1. det å ete;
    Døme
    • han gjorde ikkje stor åta – han åt lite
  2. lokkemat for rovdyr;
    Døme
    • leggje ut åte;
    • han skaut reven på åta
  3. dyreplankton eller fiskeyngel som er næringsemne for større sjødyr (fisk og kval);
  4. Døme
    • kaste åte på snøen der han ligg tjukk
  5. stim av fisk
    Døme
    • ei åte med sild
Artikkelside

åt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt át ‘eting, mat’; av ete (2

Tyding og bruk

  1. det å ete, eting, gnaging
  2. noko som et eller gneg;
    særleg: avåt (1)
  5. jord eller grus som blir strødd på snøen så han skal tærast eller bråne
  6. i tann: rote, karies
    Døme
    • ha åt i (på) tennene
Artikkelside

å 3

preposisjon

Opphav

norrønt á

Tyding og bruk

  1. særleg i visse faste uttrykk: på
    Døme
    • å bak – bakover, på ryggen;
    • dette att å bak;
    • dei stod å ende i snøen;
    • (dette, liggje) å gruve – framover, på magen;
    • (dette) å hovde – framover, på hovudet;
    • å nyo – på nytt;
    • å vange – på bane;
    • det var gamle tankar som på nytt vart førte å vange
  2. om tid: om (2, på
    Døme
    • høgst å dag;
    • det leid langt å dag;
    • midt å natt(a)
Artikkelside

vode

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med va

Tyding og bruk

  1. det å vade, vasse
    Døme
    • ei vode i djup snø
  2. far etter folk, dyr og liknande
    Døme
    • det synte vode i snøen etter elgen
  3. stripe i sjøloket etter fisk som sym;
    Døme
    • sjå voda etter laksen;
    • ei vode etter båten
  4. fiskestim
    Døme
    • seivode

Faste uttrykk

  • stå voda
    kome seg over eit vad utan å bli våt eller miste fotfestet;
    i overført tyding: greie seg
Artikkelside

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (2

Tyding og bruk

  1. støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor;
    få til å velte (2
    Døme
    • velte storstein or åkeren;
    • grisen velte seg i gjørma
    • i ordtøke
      • lita tue kan velte stort lass – ein småting kan ha stor verknad
    • i overført tyding
      • velte seg i overflod;
      • velte spelet, ei regjering;
      • velte ansvaret over på andre
  2. intransitivt: rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua, steinane velte
  3. intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd;
    Døme
    • røyken velte fram;
    • snøen berre velte ned
Artikkelside

velte 2

velta

verb

Opphav

norrønt velta

Tyding og bruk

  1. rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua valt i bratta;
    • steinane valt kant i kant nedover lia
  2. strøyme, kome fram i stor mengd
    Døme
    • røyken velt fram;
    • snøen berre valt ned
Artikkelside
Side 6 av 12