Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 100 oppslagsord

familie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin familia ‘familie, hushald’

Tyding og bruk

  1. gruppe med foreldre og barn som ofte er ein husstand
    Døme
    • ein familie på fem;
    • familien Andersen;
    • til Liv og Knut Haug med familie;
    • ha stor familie
  2. personar som er knytte saman gjennom slektskap eller ekteskap
    Døme
    • vere av god familie;
    • eg er i familie med henne;
    • berre den nærmaste familien vart beden i bryllaupet
  3. i botanikk eller i zoologi: gruppe av fleire slekter;
    undergruppe av ein orden (4)
  4. etterkomarar etter eitt avlsdyr
  5. i overført tyding: gruppe av ting eller fenomen som høyrer saman
    Døme
    • i dag er psykiatrien eit akta medlem av den medisinske familien;
    • dei presenterte ein ny familie av mobilar

Faste uttrykk

  • stifte familie
    etablere seg i eigen heim med partnar og få barn

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang

komposthaug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

haug av kompost (1)

kase 2

kasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kasa; sjå kas

Tyding og bruk

leggje i haug;

kast

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kast med stor ball;
    • eit langt kast
  2. lengd ein kan kaste
    Døme
    • bu berre eit kast frå kvarandre;
    • ho vann med eit kast på 78 meter
  3. det å setje not eller kaste snøre i vatn eller sjø;
    Døme
    • eit godt kast;
    • dei fekk makrell på kvart kast
  4. brå rørsle;
    rykk;
    Døme
    • eit kast med nakken
  5. det å leggje eller kaste tau, tråd eller liknande rundt noko;
    Døme
    • eit kast på nåla;
    • eit kast rundt ein påle
  6. hopp med vending, særleg i dans
  7. plagg eller tørkle til å slengje på seg;
  8. Døme
    • kome i kast med bjørnen;
    • han hadde vore i kast med naboen
  9. dyngje eller haug som er kasta i hop;
  10. stad til å leggje ting på, særleg om ei hylle på sida av skorsteinen

Faste uttrykk

  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • ho trilla kast i kast ned trappa

oppdradd, oppdratt

adjektiv

Tyding og bruk

utan samsvarsbøying som predikativ;
(om person) opplært, seda, oppdregen
Døme
  • ein haug med oppdradde røter;
  • borna er oppdradd til å leike ute

innom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. (som snarast) inn eller inne hos, inn ved, inn på;
    Døme
    • han var innom meg;
    • båten går innom Haugesund;
    • han var òg ein tur innom teologien
  2. brukt som adverb: kort inn;
    inn i forbifarten
    Døme
    • fer du forbi, må du sjå innom;
    • han var innom på ein gard
  3. Døme
    • stå like innom døra;
    • reglane gjeld for reiser innom arbeidsområdet;
    • innom kvart ættledd
  4. til andre sida av, til innsida av;
    Døme
    • han gjekk innom ein stor haug og vart borte;
    • det galdt å kome seg innom reinsdyra skulle dei ikkje få auge på oss

hov 3, hòv 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hof

Tyding og bruk

  1. heidensk gudshus i norrøn tid
  2. lita høgd eller haug;

gammal som alle haugane

Tyding og bruk

veldig gammal;
Sjå: haug

over alle haugar

Tyding og bruk

langt borte;
langt av stad;
Sjå: all, haug