Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 125 oppslagsord

nedåt

preposisjon

Tyding og bruk

  1. ned til
    Døme
    • bøye seg nedåt jorda
  2. brukt som adverb: ned til grunnen
    Døme
    • graset blir meia nedåt
Artikkelside

klokkebøye

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

bøye (2, 1) som gjev frå seg ein klokkeliknande lyd i sjøgang;
Artikkelside

lysbøye, ljosbøye

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør bøye (2

Tyding og bruk

flytande sjømerke med lyskjelde
Artikkelside

linke

linka

verb

Opphav

samanheng med lekk (1; opphavleg ‘bøye’

Tyding og bruk

gjere slenger eller bøyingar med kroppen;
Døme
  • linke på seg
Artikkelside

bøyg

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘den bøygde’; av bøye (3

Tyding og bruk

  1. det å bøye (3 seg
    Døme
    • gjere ein djup bøyg
  2. bøygd tilstand;
    bogen linje;
    Døme
    • setje bøyg på noko;
    • vegen gjekk i bøygar og krokar
  3. i folketru: usynleg vesen tenkt som ein svær slange som ligg i ring
    Døme
    • Peer Gynt møtte bøygen
  4. i overført tyding: ullen motstand, hindring, vanske (1
    Døme
    • her står vi overfor ein bøyg;
    • økonomien i prosjektet er den store bøygen
Artikkelside

lene 2

lena

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med lein (1

Tyding og bruk

Døme
  • lene seg mot veggen;
  • lene seg innåt veggen;
  • lene seg utover rekkverket;
  • lene hovudet mot ein stein
Artikkelside

lede, lee

leda, lea

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

opphavleg to ord i norrønt, i tydinga ‘bøye’ liða, i tydinga ‘røre ved’ hliða ‘vike til sida’

Tyding og bruk

  1. røre på, bevege (særleg lem eller ledd)
    Døme
    • lede føtene;
    • kan du lede på øyra?
    • han leda på seg
  2. røre ved, rikke, flytte;
    Døme
    • steinen var så stor at eg fekk ikkje leda han

Faste uttrykk

Artikkelside

livbøye

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

etter engelsk lifebuoy

Tyding og bruk

ringforma bøye (2, 2) av lett materiale til å kaste ut til ein som held på å drukne
Artikkelside

krumme

krumma

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

gjere krum;
bøye i boge
Døme
  • krumme ryggen mot uvêret
Artikkelside

krulle 2

krulla

verb

Opphav

jamfør islandsk krulla

Tyding og bruk

  1. gjere bølgjete;
    Døme
    • krulle saman eit papir
  2. bøye i ring eller boge
    Døme
    • grisen krullar rova
  3. lage ein krull (2);
    hope saman

Faste uttrykk

  • krulle seg
    krype saman
    • ho krullar seg saman
Artikkelside
Side 4 av 13