Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 56 oppslagsord

setje på spel

Tyding og bruk

Sjå: spel

yppe seg

Tyding og bruk

refleksivt: våge seg fram (særleg til strid eller motstand);
òg: vise seg;
Sjå: yppe
Døme
  • yppe seg mot herren sin;
  • han tok til å yppe seg politisk òg;
  • ugraset tok til å yppe seg borte på åkeren

driste seg

Tyding og bruk

ha mot til å flytte seg i ei retning;
Sjå: driste
Døme
  • driste seg ut i kulda;
  • vi drista oss bort til kakebordet;
  • driste seg frampå med meiningane sine

på von og våge

Tyding og bruk

på slump;
Sjå: våge

hugstyrke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ha hugstyrke til å våge noko

hækje

hækja

verb

Opphav

av hæken

Tyding og bruk

  1. vere hæken, grådig
  2. Døme
    • hækje seg (til noko)

Faste uttrykk

  • hækje seg fram
    våge seg (varsamt) fram

herde 2

herda

verb

Opphav

norrønt herða; av hard

Tyding og bruk

  1. gjere hard eller hardere
    Døme
    • herde stål
  2. gjere hardfør eller motstandsfør
    Døme
    • herde kroppen;
    • herde seg i motgang
  3. våge seg til, få seg til, halde ut;
    gidde, tole
    Døme
    • eg herder ikkje å ta i det;
    • eg herder meg ikkje ut i slikt vêr

Faste uttrykk

  • herde på
    drive på, henge i
    • la oss herde på ei stund til

yppe

yppa

verb

Opphav

norrønt yppa ‘lyfte opp’, yppast ‘briske seg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han yppa akslene;
    • yppe på seg
  2. Døme
    • yppe kiv, strid, trette, ufred
    • òg i uttrykk:
      • yppe til uro, ufred o l
    • eggje, inspirere
      • berre ei sakleg framstilling vil yppe til ei nødvendig omvelting
  3. briske seg;
    vise ein utfordrande oppførsel;
    skape seg til;
    egle seg innpå, krangle seg innpå
    Døme
    • yppar du, eller?
    • du må berre ikkje kome her og yppe, gut!

Faste uttrykk

  • yppe seg
    refleksivt: våge seg fram (særleg til strid eller motstand);
    òg: vise seg
    • yppe seg mot herren sin;
    • han tok til å yppe seg politisk òg;
    • ugraset tok til å yppe seg borte på åkeren

vågnad

substantiv hankjønn

Opphav

av våge (2

Tyding og bruk

  1. det at ein vågar noko;
    tiltak der ein set noko på spel
  2. ansvar, fare med å våge noko;
    Døme
    • ta vågnaden på seg;
    • på eigen vågnad

våging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk