Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
372
oppslagsord
tide
tida
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tid
(
1
I)
og
tid
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere drektig
;
refleksivt
Døme
kua ville ikkje tide seg
om fisk:
gyte
(
2
II)
Faste uttrykk
tide seg
bli med foster
Artikkelside
tid
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíð
Tyding og bruk
det som følgjer suksessivt etter kvarandre
;
fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
Døme
tida går
;
det var som om tida stod still
;
tida fell lang
;
korte, fordrive tida
;
det går over med tida
–
etter kvart
tidsrekning
Døme
austeuropeisk tid
òg i sms som
soltid
del av døgnet
Døme
i morgon på desse tider
òg i sms som
dagtid
nattetid
tidspunkt
,
augeblink
Døme
på same tid
–
i same augeblink, samtidig
;
alt til si tid
;
dette er ikkje tida for å krangle
;
det er tid for oss å gå
;
i rette tid
;
tida er inne
;
mi tid skal kome
;
før tida
–
før det er normalt el. rimeleg
tidsrom, stund (som noko varer)
Døme
ha fri, vente ein times tid
;
det tek kort tid, tek si tid
;
det er lang tid sidan
;
bli avbroten heile tida
–
støtt, ofte
;
ho er her heile tida
–
utan avbrot
;
ha tid på seg, på noko
;
ha tida for seg
;
ha dårleg, lita, god tid
;
vi har inga tid å kaste bort
;
få, ha tid til
;
sjå, ta seg tid til noko(n)
;
gje, ta seg god tid
–
ta det med ro
;
kaste bort, spille tida
;
gje nokon tid til å bli ferdig
;
få tid på seg
;
det er stutt tid att
;
vinne tid
;
nytte, trekkje ut tida
;
enno er det tid
;
tid er pengar
;
på lang(e) tid(er)
–
på lenge
;
vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
òg i sms som
arbeidstid
kontortid
målt tidsrom (som noko varer)
Døme
ta tida på noko(n)
;
ei god, sterk tid på 1500 m
;
fløyta gjekk for full tid
òg i sms som
speletid
vinnartid
tidsalder
,
periode
,
epoke
Døme
dei eldste tider
;
frå alders tid
;
i gamle tider
;
opp, ned gjennom tidene
;
før i tida, i si tid
–
før i verda
;
i komande tider
;
tider skal kome
;
til, i dei siste tider
;
den tid, den sorg
;
tidene skiftar
;
på Kristi tid
;
i mi tid som formann
;
mi tid er over, forbi
;
(over)leve si tid
;
vere føre si tid
;
ingen veit (leve)tida si
;
slutte, gå mens tida er god
–
før det er for seint
;
det var tider det!
all, heile si tid
;
i tider som desse
;
vår teknifiserte tid
;
harde, tronge tider
;
du slette tid!
tida er mogen
;
følgje med i tida
;
tankar i tida
;
den viktigaste oppgåva for, i tida
;
det går mot betre, lysare tider
;
gode tider
–
konjunkturar
;
alle tiders (beste) sjanse
òg i sms som
dyrtid
gamletid
glanstid
velmaktstid
i
grammatikk
:
tempus
Døme
tidene av verbet
Faste uttrykk
alle tiders
heilt fin
berre tida og vegen
akkurat nok tid til å kome fram, rekka det som skal gjerast
for tida
no om dagen
;
forkorta
f.t.
gå ut av tida
døy (ung)
i mi tid
da eg var ung, da eg heldt på
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
kome fram, snu i tide
;
i tide og utide
kva tid
når
med tid og stunder
før eller seinare
på tide
det at eit tidspunkt er kome
det er på tide å gå
på ubestemt tid
(til så) lenge
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak
eller
hending
;
frist
betal bladpengane i rett tid
til alle tider på døgnet
støtt
til alle tider
alltid
til evig tid
utan å ta slutt
;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til tider
ein gong imellom
Artikkelside
renessanse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
renesanˊse
;
renesanˊgse
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
renasci
‘bli fødd på nytt’
Tyding og bruk
periode i europeisk historie, ca. 1400–1600, med ny interesse for kulturen, filosofien og kunsten i antikken
stilart i europeisk arkitektur og møbelkunst, mest levande i tida 1420–1550
;
renessansestil
i
overført tyding
: ny oppbløming
Døme
sykkelen har fått ein renessanse
Artikkelside
renessansestil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stilart i europeisk arkitektur og møbelkunst, mest levande i tida 1420–1550
;
jamfør
renessanse
(2)
Artikkelside
gro
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gróa
Tyding og bruk
byrje å vekse frå frø, frukt eller knoll
;
spire
(
2
II)
Døme
potetene gror
vekse fram, utvikle seg
;
finnast på ein stad
Døme
graset gror dårleg
;
håret har begynt å gro ut igjen
;
det gror godt i hagen i år
;
om vinteren gror ingenting
i
overført tyding
: vekse fram, utvikle seg, finnast
Døme
det gror godt i rørsla for tida
;
ein ny generasjon av politikarar er i ferd med å gro fram
om sår: lækjast, heilne, bli bra
;
fyllast med nytt kroppsvev
Døme
såret har ikkje grodd enno
få til å vekse
;
la vekse
Døme
gjere eit forsøk på å gro bart
Faste uttrykk
gro att/til
vekse til med vegetasjon
;
tetne med skit
lyngheia er i ferd med å gro til
;
området gror att med skog
gro fast
bli verande i ro så lenge at ein heng fast i underlaget eller ein annan ting
fiber frå kleda har grodd fast i såret
i overført tyding: bli verande på ein stad eller i ein tilstand så lenge at ein ikkje greier å fare vekk frå staden eller endre tilstand
eg vil ikkje gro fast i denne jobben resten av livet
;
etter 50 år har dei grodd fast i bygda
gro ned
vere i ro så lenge eller bli brukt så lite at noko blir dekt med rot, skit eller vegetasjon
muren er i ferd med å gro ned
Artikkelside
krinsløpsressurs
,
krinslaupsressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fornybar
ressurs
;
kretsløpsressurs
;
til skilnad frå
lagerressurs
Døme
vatnet er ein krinsløpsressurs som heile tida fornyar seg
Artikkelside
kretsløpsressurs
,
kretslaupsressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fornybar
ressurs
;
krinsløpsressurs
;
til skilnad frå
lagerressurs
Døme
vatnet er ein kretsløpsressurs som heile tida fornyar seg
Artikkelside
punktum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
pungere
‘stikke’
Tyding og bruk
skiljeteikn (.) som markerer slutten på ei setning
teikn for forkorting, til dømes i ‘ca.’ for ‘cirka’
skiljeteikn ved tidsuttrykk
Døme
han fekk tida 1.57.05
;
kl. 11.05
teikn som markerer rekkjetal
Døme
3. opplag
;
Harald 5.
i jus: avsnitt mellom to punktumteikn i ein tekst
Døme
§ 2 andre ledd tredje punktum
Faste uttrykk
setje punktum for
slutte av
dei set punktum for debatten
Artikkelside
pynte
pynta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
setje
pynt
(
2
II)
på
;
ordne, stelle i stand, pryde
Døme
pynte i stova
;
pynte ei kake
Faste uttrykk
pynte brura
framstille noko så bra som mogleg
;
forskjønne
eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal
pynte opp
gjere penare
;
stase opp
kjøpe ting til å pynte opp heimen med
pynte på
mildne (ei uheldig utsegn)
;
gjere (noko) betre enn det er
pynte på rekorden
pynte seg
ta på seg pene klede (og smykke, sminke)
Artikkelside
purisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
det å arbeide for å erstatte
lån
(
2
II
, 3)
frå andre språk med heimlege ord
;
språkreinsing
retning i fransk målarkunst i tida etter
kubismen
med hovudvekt på enkle og klåre uttrykksformer
det å ikkje ville blande inn noko nytt eller framandt
;
det å halde noko stilreint
Døme
her er det slutt på purismen, dei blandar trekkspel, cello og andre instrument
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 38
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100