Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
17
oppslagsord
småting
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten
ting
(
1
I
, 2)
uviktig
ting
(
1
I
, 1)
;
bagatell
Døme
hefte seg med småting
Artikkelside
pusleri
,
putleri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å sysle med småting eller bagatellar
Artikkelside
meny
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
menu
, opphavleg ‘småting, detalj (i eit måltid)'
;
frå
latin
minutus
‘liten’
Tyding og bruk
liste i serveringsrekkjefølgje over matretter (og vinar) i eit større måltid
Døme
fastsetje menyen
større måltid
Døme
servere ein utsøkt meny
liste over rettene på ein serveringsstad
;
matliste
,
matsetel
Døme
kotelettar står ikkje på menyen i dag
i IT: liste over ting ein har å velje mellom i eit program
Artikkelside
minutiøs
adjektiv
Vis bøying
Uttale
minutsiøˊs
;
minusiøˊs
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
nylatin
;
av
latin
minutiae
‘småting’ av
minuere
‘minske’
Tyding og bruk
omhyggjeleg
;
nøyaktig
(3)
,
detaljert
Døme
ei minutiøs gransking
;
eit minutiøst arbeid
Artikkelside
kram
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kram
;
frå
lågtysk
‘telttak over handelsbu’
Tyding og bruk
billige småvarer
;
lette handelsvarer
skrap
(2)
;
(verdilause) småting
Artikkelside
kvinke
kvinka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kveinka
Tyding og bruk
særleg
om hundar: klynke, bere seg ille
om folk: sutre, klage (for småting)
Artikkelside
yrjemengd
,
yrjemengde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
yrje
(
1
I)
Tyding og bruk
særs stor mengd
Døme
ei yrjemengd av småting
Artikkelside
vipre
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vípr
‘småting’
Tyding og bruk
rart påfunn
Artikkelside
velte
3
III
velta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
velta
;
av
velte
(
2
II)
Tyding og bruk
støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor
;
få til å
velte
(
2
II)
Døme
velte storstein or åkeren
;
grisen velte seg i gjørma
i ordtøke
lita tue kan velte stort lass
–
ein småting kan ha stor verknad
i
overført tyding
velte seg i overflod
;
velte spelet, ei regjering
;
velte ansvaret over på andre
intransitivt:
rulle
(
2
II
, 1)
over ende
;
velte
(
2
II
, 1)
Døme
kua, steinane velte
intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd
;
velte
(
2
II
, 2)
Døme
røyken velte fram
;
snøen berre velte ned
Artikkelside
tue
,
tuve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þúfa
Tyding og bruk
liten kuv, rund topp på marka
Døme
bær
tue
;
gras
tue
;
jord
tue
;
hoppe frå
tue
til
tue
i myra
;
lita
tue
kan velte stort lass
–
ein småting kan gjere stor skade
oppbygd, rund haug
Døme
høy
tue
;
maur
tue
;
samle høyet i
tuer
Faste uttrykk
sitje trygt på tuva si
ha sitt på det tørre, vere trygg sjølv
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100