Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 63 oppslagsord

rette 2

retta

verb

Opphav

norrønt rétta; av rett (3

Tyding og bruk

  1. gjere rett eller bein;
    strekkje ut
    Døme
    • rette ut ein veg;
    • rette ryggen;
    • rette seg opp
  2. strekkje fram, opp eller ut;
    gje med handa;
    rekkje, levere, fli
    Døme
    • rette fram handa;
    • rette opp handa;
    • ho retta meg boka;
    • rette ein revolver mot nokon
  3. vende mot nokon eller noko;
    adressere, mynte på
    Døme
    • det vart retta skarp kritikk mot vedtaket;
    • rette ein takk til;
    • rette auga mot noko
  4. ordne eller setje på plass
    Døme
    • rette på slipset

Faste uttrykk

  • rette seg etter
    tilpasse seg til eller følgje
    • rette seg etter lova;
    • rette seg etter Språkrådets skrivereglar

rette 3

retta

verb

Opphav

same opphav som rette (2

Tyding og bruk

  1. hjelpe, betre
    Døme
    • rette på eit mishøve
  2. fjerne eller peike på feil og manglar;
    korrigere
    Døme
    • rette trykkfeil;
    • læraren retta stilar;
    • rette på uttale
  3. jamne seg, kome seg, bli bra
    Døme
    • det rettar seg vel

Faste uttrykk

  • rette bakar for smed
    la noko gå ut over ein uskuldig person

rette 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

side som skal vende ut;
Døme
  • rette og vrange

grunnforsking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forsking for å vinne ny teoretisk kunnskap som ikkje er direkte praktisk retta;
til skilnad frå bruksforsking

glattstrikk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teknikk i strikking der ein strikkar rette masker på retta (og vrange masker på vranga), slik at arbeidet blir glatt på eine sida
Døme
  • deretter strikkar du glattstrikk til arbeidet måler 15 centimeter

glattstrikka

adjektiv

Tyding og bruk

strikka med rette masker på retta (og vrange masker på vranga), slik at arbeidet blir glatt på eine sida

glattstrikking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å strikke rette masker på retta (og vrange masker på vranga), slik at arbeidet blir glatt på eine sida
Døme
  • øve på glattstrikking

anvende

anvenda

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk an ‘til’ og wenden ‘vende (til eit visst føremål)'

Tyding og bruk

Døme
  • anvende tida si godt;
  • ein teknikk han sjeldan anvende
  • brukt som adjektiv
    • anvende og praktiske verkemiddel;
    • vel anvende pengar

Faste uttrykk

peike

peika

verb

Opphav

samanheng med pigg (1

Tyding og bruk

  1. rette finger, stokk eller liknande mot noko
    Døme
    • barnet peikar på mora
  2. vere retta mot noko
    Døme
    • børsa peika mot han;
    • pila peika ned

Faste uttrykk

  • peike på
    gjere merksam på;
    påpeike
    • han peika på at samarbeid mellom kommunane er viktig
  • peike seg ut
    merkje seg ut;
    stå i ei særstilling
    • ho peikar seg ut som leiarkandidat;
    • tunnelen peika seg ut som eit naturleg nytt samband
  • peike ut
    velje ut, nemne opp
    • peike ut ein ny leiar

pedofili

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av pais ‘barn’ og -fili; sjå -fili

Tyding og bruk

kjønnsdrift som er retta mot barn