Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

glød

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt glóð, fleirtal glǿðr; samanheng med glo (1

Tyding og bruk

  1. sterkt (raudt) skin eller skjær;
    gneiste, skin, varme
    Døme
    • ha glød i auga
  2. eldhug, entusiasme, lidenskap
    Døme
    • han er heilt utan glød;
    • mangle glød i framføringa;
    • miste gløden
Artikkelside

glø, gløde

gløda

verb

Opphav

norrønt glǿða; av glo (1

Tyding og bruk

  1. lyse på grunn av sterk oppvarming;
    brenne utan flamme;
    lyse raudt
    Døme
    • omnen glør;
    • det glør framleis i bålet;
    • kveldssola glødde i tretoppane
  2. hete (opp)
    Døme
    • glø opp jern
  3. vere eller gjere eldhuga;
    brenne, ivre
    Døme
    • glø for saka
Artikkelside

glugg 1, glugge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gluggr, gluggi; samanheng med glo (1 og glo (2

Tyding og bruk

  1. opning, med eller utan stengsel, i vegg, dør eller tak til å sleppe inn lys eller luft
    Døme
    • sjå ut gjennom gluggen;
    • opne gluggane
  2. augelok, auge
    Døme
    • sperre opp gluggane
Artikkelside

glose 2

glosa

verb

Opphav

av glo (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det gloser i eller av diamantar
  2. Døme
    • glose på, mot ein
Artikkelside

glore

glora

verb

Opphav

av glo (1 og glo (2

Tyding og bruk

  1. glitre eller skine (i sterke fargar)
    Døme
    • edelsteinane glorar
  2. Døme
    • dei stod og glora på kvarandre
Artikkelside

glo 2

verb

Opphav

norrønt glóa ‘gløde’; samanheng med glo (1

Tyding og bruk

  1. glane, stire, kope
    Døme
    • sauene står og glor ut i lufta;
    • dei blir sitjande og glo på skjermen heile ettermiddagen
Artikkelside

glo 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt glóð

Tyding og bruk

  1. noko som brenn utan loge
    Døme
    • gloa på sigaretten;
    • vinden gjorde at glørne blussa opp att;
    • no er det fine glør på bålet
  2. i overført tyding: interesse, entusiasme, glød (2)
    Døme
    • setje glo i nokon;
    • miste gloa
Artikkelside

globetrotter

substantiv hankjønn

Uttale

glåoˊbtråter; gloˋbetråter

Opphav

frå engelsk opphavleg ‘jordklotetråvar’

Tyding og bruk

person som reiser mykje og vidt, eller som reiser jorda rundt
Artikkelside

gløse

gløsa

verb

Opphav

av glo (2 og glose (2

Tyding og bruk

  1. lyse, blenkje
    Døme
    • sola gløser
  2. ta fyr, loge (opp)
    Døme
    • det gløser i omnen
  3. glo, stire
    Døme
    • stå og gløse opp i vêret
Artikkelside

glohersk

adjektiv

Opphav

truleg av glo (1 brukt forsterkande, og hersk eller hesk

Tyding og bruk

svært lysten;
Døme
  • vere glohersk etter brennevin;
  • eg er ikkje så glohersk på slik mat
Artikkelside
Side 1 av 3