Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

væpne

verb

Opphav

norrønt væpna; av våpen

Betydning og bruk

  1. utstyre med våpen
    Eksempel
    • være væpnet med pil og bue;
    • væpne seg til strid
  2. i overført betydning:
  3. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • en væpnet konflikt;
    • væpnet revolusjon;
    • væpnede vakter

Faste uttrykk

  • væpnet nøytralitet
    nøytralitet som bygger på våpenmakt
  • være væpnet til tennene
    egentlig om ridder i fullt kamputstyr: være svært godt utstyrt eller forberedt
Artikkelside

rustning 1, rusting 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ruste (2

Betydning og bruk

  1. det å forberede seg eller utstyre med
  2. det å væpne
Artikkelside

ruste 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. forberede seg;
    utstyre
    Eksempel
    • være godt rustet for en oppgave
  2. forsyne med krigsmateriell;
    Eksempel
    • ruste en hær

Faste uttrykk

  • ruste ned
    redusere mengden av krigsmateriell og væpnede styrker
    • presse atommaktene til å ruste ned
  • ruste opp
    • bygge ut eller forbedre (veinett, skoler eller lignende)
      • de vil ruste opp eldreomsorgen
    • øke mengden av krigsmateriell og væpnede styrker
      • stormaktene ruster opp
  • ruste seg
    • utstyre seg med det som trengs;
      forberede seg
      • ruste seg til langferd
    • gjøre seg klar til kamp;
      væpne seg
      • de rustet seg til krig
  • ruste ut
    skaffe utstyr til;
    utstyre
    • ruste ut en ekspedisjon
Artikkelside

militarisere

verb

Opphav

fra fransk; jamfør militær (2

Betydning og bruk

gjøre militær eller militaristisk;
Artikkelside

væpnet nøytralitet

Betydning og bruk

nøytralitet som bygger på våpenmakt;
Se: væpne
Artikkelside

være væpnet til tennene

Betydning og bruk

egentlig om ridder i fullt kamputstyr: være svært godt utstyrt eller forberedt;
Se: væpne
Artikkelside

væpner

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av væpne

Betydning og bruk

om eldre forhold: ung mann som tok vare på våpen og utstyr for en ridder, riddersvenn
Artikkelside

desarmere

verb

Uttale

desarmeˊre

Opphav

av fransk dés- og armer ‘væpne’

Betydning og bruk

  1. fjerne skyts fra (festningsverk eller krigsskip);
    Eksempel
    • desarmere et fartøy
  2. fjerne tennmekanismen fra
    Eksempel
    • desarmere en mine
Artikkelside

bevæpne

verb

Uttale

beveˊpne

Opphav

fra tysk; av væpne

Betydning og bruk

utstyre med våpen;
Eksempel
  • bevæpne seg med revolver;
  • overfallsmannen var bevæpnet;
  • tungt bevæpnede styrker
Artikkelside

armere

verb

Uttale

armeˊre

Opphav

av latin armare av arma ‘utstyr, våpen’

Betydning og bruk

  1. styrke bygningsdel eller lignende med armering (2)
    Eksempel
    • armere en kabel;
    • armert betong
  2. militært: utruste, væpne festning eller fartøy;
    gjøre mine, torpedo eller lignende i stand til å eksplodere (1)
    Eksempel
    • armere en mine
Artikkelside