Avansert søk

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

treffe

verb

Opphav

tysk treffen; samme opprinnelse som drepe

Betydning og bruk

møte, finne, få kontakt med
Eksempel
- de traff hverandre i utlandet;
- vi traff dem ikke hjemme;
- hun er vanskelig å treffe i kontortiden;
- på loppemarkedet kan en treffe på ganske verdifulle ting
ramme (3, råke (4
Eksempel
- føle seg truffet – ta innover seg;
- treffe spikeren på hodet – se spiker;
- han ble truffet av en kule;
- treffe blinken
hende tilfeldig eller uventet, inntreffe
Eksempel
- det traff seg slik at det ble uvær på fjellet
gjøre, foreta
Eksempel
- treffe et valg

bli å

Betydning og bruk

Sjå: bli

brukt for å uttrykke passiv eller at noe skal eller bør skje
Eksempel
- vi blir å finne utenfor butikken;
- hun ble å treffe på kontoret
brukt for å uttrykke framtid;
komme til å (1)
Eksempel
- han blir å reise i morgen;
- hun ble å komme litt seinere

skyte ned

Betydning og bruk

Sjå: skyte

skade eller drepe med skytevåpen
Eksempel
- de ble skutt ned og drept
skyte opp i lufta og treffe noe
Eksempel
- skyte ned et fly

fylle blinken

Betydning og bruk

i skiskyting: treffe alle blinkene på skyteskive;

Sjå: blink

Eksempel

hun fylte blinken med to ekstraskudd

bestemme seg

Betydning og bruk

treffe en beslutning, avgjøre, lande på;

Eksempel

de bestemte seg for den røde kommoden;
vi har bestemt oss for å reise i morgen;
nøle med å bestemme seg

være ute etter

Betydning og bruk

prøve å treffe, prøve å få has på (noen);

Sjå: ute

støte på

Betydning og bruk

tilfeldig treffe på;

Sjå: støte

treffe spikeren på hodet

Betydning og bruk

treffe det riktige, si noe slående;

Sjå: spiker

få planke

Betydning og bruk

treffe satsplanken i lengdehopp eller tresteg;

Sjå: planke

tråkke noen på liktåa

Betydning og bruk

treffe på et ømt punkt;

Sjå: liktå

Side 1 av 8

Resultater per side: