Bokmålsordboka
ungdomskjærlighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ungdomskjærlighet | ungdomskjærligheten | ungdomskjærligheter | ungdomskjærlighetene |
| hunkjønn | ei/en ungdomskjærlighet | ungdomskjærligheta | ||
Betydning og bruk
- forelskelse (1) eller kjærlighet en har opplevd som ung
Eksempel
- en gryende ungdomskjærlighet
- person en elsket i eller fra ungdomstiden;
Eksempel
- treffe sin ungdomskjærlighet igjen etter mange år