Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
slentre
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
lavtysk
;
jamfør
slendrian
Betydning og bruk
gå makelig og avslappet, slenge
Eksempel
slentre
omkring med hendene i lomma
Artikkelside
loffe
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
loaf
‘drive dank, slentre’
Betydning og bruk
streife rundt uten fast arbeid og tilholdssted
;
gå
på loffen
Eksempel
europeiske ungdommer som loffer rundt i Asia
traske
Eksempel
loffe rundt i tøfler og joggebukse
Artikkelside
slenge
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slyngja
,
trolig
påvirket av
II slenge
,
egentlig
samme opprinnelse som
II slynge
Betydning og bruk
intransitivt
:
bevege seg hit og dit
Eksempel
henge og
slenge
;
døra stod og slang i vinden
slingre
sleden slang hit og dit
slentre
,
drive
(
3
III
, 8)
Eksempel
gå og
slenge
–
også: ikke ha noe å gjøre
;
han slang innom av og til
forekomme, dukke opp
det kunne
slenge
en turist av og til
;
papirene lå og slang
–
lå uryddig, spredt
Artikkelside
svive
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svífa
Betydning og bruk
dreie seg, svinge
Eksempel
hjulet begynte å
svive
(rundt)
;
takk, det
sviver
og går
–
det rusler og går
gli til siden
Eksempel
bilen sveiv i svingen
drive
(
3
III
, 8)
,
slentre
Eksempel
gå og
svive
Eksempel
svive
for en
–
sveve, stå (vagt) for en
Artikkelside
sluntre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
eller
av
i dialekter
slunte
‘slentre’
Betydning og bruk
arbeide sent og dovent
Faste uttrykk
sluntre unna
prøve å slippe unna å gjøre noe
Artikkelside
slendrian
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
av
schlendern
‘slentre’
Betydning og bruk
slurv
(
2
II)
, slapphet, likegladhet
Eksempel
slendrian
tåles ikke her i firmaet
Artikkelside
flanere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
slentre gatelangs
;
drive sorgløst omkring
Eksempel
turister som flanerer i parken
Artikkelside
drive
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
drífa
Betydning og bruk
hamre eller trykke på plass
;
støte
(1)
,
slå
(
2
II
, 1)
,
presse
(
2
II
, 2)
Eksempel
drive
inn en spiker
;
drive
ned en påle
;
drive inn en kile
føres av sted av vind, strøm eller lignende
;
flyte, reke
Eksempel
drive
til havs
;
skodda
driver
;
mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet
;
de drev av gårde på et isflak som løsnet
brukt som adjektiv
drivende miner i havet etter første verdenskrig
holde i gang en virksomhet eller lignende
;
være leder for
;
jamfør
drift
(1)
Eksempel
drive en kafé
;
drive butikk
;
de drev et hundepensjonat sammen
gjøre jevnlig
;
holde på med
;
utføre
Eksempel
alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet
;
drive laksefiske
;
faren drev som bilforhandler store deler av livet
få til å flytte seg bort
;
føre
(
4
IV
, 1)
;
jage
(2)
Eksempel
drive båten ut av kurs
;
bli drevet på flukt
;
han ble drevet fra sitt eget hjem
være
drivkraft
for
;
få til å skje
Eksempel
energien som driver maskinen
;
museet ble drevet fram av lokale ildsjeler
;
det er slike øyeblikk som driver meg videre
presse til sterk yting
;
bringe til et visst stadium
;
tvinge
(
2
II
, 1)
,
presse
(
2
II
, 2)
,
egge
Eksempel
drive dem til å tilstå
;
bli drevet til vanvidd
;
drive
elevene hardt
;
drive
spøken for vidt
gå rundt uten et bestemt mål eller ærend
;
gå makelig,
slentre
;
reke
(
3
III)
Eksempel
drive
omkring i gatene
brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom
;
drive på med
,
holde på med
Eksempel
barna driver og erter hverandre hele tiden
;
det alle driver og snakker om for tiden
;
forfatteren driver og skriver på en ny bok
;
de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer
Faste uttrykk
drive dank
være uten arbeid eller sysselsetting
;
late seg
;
dovne seg
ungdommer som driver dank
;
vi har ikke tid til å drive dank hjemme
drive det langt
nå langt innenfor et felt eller i et yrke
drive det langt i politikken
;
de drev det langt innen idrett
drive det til
arbeide seg fram
;
oppnå, bli
hun drev det til å bli ingeniør
;
de har ikke drevet det til noe særlig i livet
drive fram
dyrke i kunstig klima
drive fram grønnsaker
drive med
beskjeftige seg eller arbeide med
drive med jordbruk
;
drive med økonomisk konsultasjon
gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
hun driver med sport
;
før drev han mye med lyrikk
;
de driver med forsøk på dyr
holde på med
;
gjøre
;
drive på med
drive med fantestreker
drive på med
holde på med
;
gjøre
;
drive med
det han driver på med til vanlig
;
jeg har drevet på med matlaging de siste timene
drive på
fortsette med det en holder på med
;
arbeide hardt
han fortsatte å drive på
;
mange gav seg, men hun drev på videre
drive seg
presse seg selv til å gjennomføre
;
arbeide hardt
de driver seg selv til døde
;
jeg drev meg selv stadig videre
flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
de drev seg fram over isen
drive til
slå til
jeg drev til henne i hodet
drivende hunder
hunderaser
som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage
vilt
;
hunder som jakter på vilt ved å forfølge det
Artikkelside
dandere
verb
Vis bøyning
Uttale
dandeˊre
Opphav
av
fransk
dandiner
‘slentre av sted’
Betydning og bruk
bearbeide for å oppnå et visst resultat
;
ordne
(1)
,
pynte
,
arrangere
(1)
Eksempel
dandere maten med garnityr
;
dandere bordet med blomster
;
desserten var lekkert dandert
Artikkelside