Bokmålsordboka
flanere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flanere | flanerer | flanerte | har flanert | flaner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flanert + substantiv | flanert + substantiv | den/det flanerte + substantiv | flanerte + substantiv | flanerende |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
slentre gatelangs;
drive sorgløst omkring
Eksempel
- turister som flanerer i parken